Viser arkivet for stikkord omsorgssvikt

Triste tall

250 barn og unge måtte ha hjelp av barnevernet i Ringerike i fjor. 70 av dem ble tatt ut av hjemmet sitt og plassert et annet sted. Barnevernsleder Mona Dalen ser dessverre ikke for seg at hun og medarbeiderne hennes får mindre å gjøre i år. På landsplan var det henimot 50.000 som fikk hjelp, og det er 50 prosent flere enn for ti år siden. Dette er en voldsom økning.

250 er også et veldig høyt tall. Bak de statistiske, tørre tallene ligger det et hav av vonde opplevelser, foreldre som svikter, lidelser av ulike slag og tunge skjebner. Det er lite som opprører oss mer enn uskyldige og hjelpeløse barn som blir sviktet av de nærmeste og får en vond oppvekst. Ekstra ille er det når vi hører at det spisser seg til før jul, når de fleste av oss er så heldige at vi kan forberede høytiden og glede oss til feiringen.

Barnevernet har en overmåte viktig oppgave i å gjøre livet bedre for dem som rammes av omsorgssvikt – og i neste omgang også med å forebygge at ofrene drar med seg de vonde opplevelsene og traumene og får et dårligere liv som voksne.

Dette er ikke en oppgave for barnevernet alene. Barnehage, skole, skolefritidstilbud, fosterhjem, familierådgivning, psykologisk oppfølging og andre tilbud er med på laget. På samme måte som fritidsklubber, utekontakter, et godt miljø av venner, kjærlighet og ikke minst det brede, frivillige arbeidet med kultur og idrett. Det er summen av alt dette som gir rammene og innholdet i livet – grunnlaget for å ha det bra og vokse opp til å greie seg selv i et verdig og godt voksenliv.

Men hjelpeinnsatsen fra samfunnets side starter ofte hos barnevernet, som må ha kapasitet og kompetanse til å ta tak oppgavene. For noen år siden hørte vi mye om «listebarna» – de som hadde behov for hjelp, men ble stående på lange ventelister fordi barnevernet mange steder i landet ikke greide å håndtere alt sammen. Slik må det ikke bli igjen. Den viktige etaten må ha ressurser til å løse oppgaven sin. Noe annet er et svik mot de svakeste.