Viser arkivet for stikkord kirke

Svidd orgel

Organist Audun Frode Ringkjøb i Norderhov kirke har en farlig arbeidsplass. Det mer enn 50 år gamle orgelet han sitter ved kan ta fyr når som helst. Inne i spillebrettet er det svartbrente releer, utslitte kontakter og dårlige ledninger. Enkelte toner har forsvunnet. Orgelet ble inspisert for noen dager siden, men den dårlige tilstanden har vært kjent lenge.

Han sitter med brannslokkingsapparatet parat, og greier forhåpentligvis å komme seg ut hvis det verste skulle skje. Men hva med kirkegjengerne – og hva med den flotte kirken? Kan vi godta at utstyret i Norderhov kirke kan ta fyr når som helst – med de triste erfaringene fra kirkebrannen i Hønefoss friskt i minne? Det ville ha vært en tragedie hvis alt unntatt murene i vakre Norderhov kirke gikk opp i røyk.

I kjølvannet av kirkebrannen i Hønefoss var det mye fokus på å brannsikre kirkene våre, både her i distriktet og i landet ellers. Slike dramatiske hendelser skjerper bevisstheten om at noe kan skje. I Hønefoss var det dårlig kontakt i ledningen til en varmeovn som førte til at hele kirken sto i flammer etter kort tid. I Norderhov kan det bli kortslutning i orgelet.

Men nytt utstyr koster penger. Prisen på et spillebrett er 600.000 kroner. Ingen avskrekkende sum, kanskje, når det gjelder et kirkeorgel. Men mange penger, likevel, særlig når de ikke finnes verken på budsjettet eller andre steder. Kirkeverge Kjetil Gjærde har ingen penger å kjøpe for – men spørsmålet må være om det er mulig å finne 600.000 investeringskroner likevel. I morgen møtes Ringerike kirkelige fellesråd for å drøfte den brennaktuelle saken, og deretter skal kirkevergen ha møte med rådmann Wenche Grinderud om det farlige orgelet.

Er dette så farlig som vi får inntrykk av, så er det ikke forsvarlig å la det skure og gå – og håpe det beste. Vel har Ringerike lite å rutte med, men en farlig arbeidsplass og en brannfarlig kirke er en akutt sak som ikke kan vente.

To kirker?

Jevnakerpolitikeren Sigurd Lorentsen (Ap) har kastet fram et høyst relevant spørsmål: Trenger et sted på Jevnakers størrelse to kirker? Både Randsfjord kirke, som ligger i sentrum, og Jevnaker kirke, som ligger utenfor, trenger vedlikehold og opprustning. Spørsmålet er om det er best å samle seg om en av dem, og bruke de pengene som måtte finnes på den.

Vi utelukker slett ikke at Lorentsen stikker hånda i et vepsebol, for det knytter seg sterke følelser til spørsmål som dette. Kirkene er viktige i folks liv, også for de mange som ikke sliter benkene på jevnlige gudstjenester. Kirken er samlingspunkt for de store, viktige begivenhetene i livet, og også den dagen vi tar farvel med dem som ikke lever lenger. Å rokke ved slike hellige symboler skaper reaksjoner.

Men nettopp reaksjonene er viktige, for det er riktig å ta debatten. Jevnakers 6000 innbyggere kan greie seg godt med en kirke, som til gjengjeld kan bli mer tidsmessig og fungere enda bedre enn de gamle.

Spørsmålet behøver ikke å begrenses til Jevnaker. Det er like aktuelt for eksempel i Soknedalen i Ringerike. Der er det to kirker og et kapell; på Veme, Sokna og i Strømsoddbygda. Og folketallet der er langt lavere enn i Jevnaker. I en tid med kommunal fattigdom og vanskeligheter med å holde offentlige bygninger i orden, er det all grunn til å spørre om det er riktig å holde på så mange kirkebygninger. De aller fleste har bil i dag, og det er lite om å gjøre å kjøre noen kilometer eller en mil. Dessuten er det innholdet – ikke antall bygninger – som er de viktige verdiene i kirkens arbeid.

I Jevnaker blir det spørsmål om hvilken av de to kirkene det eventuelt skal satses på. Den ene ligger sentralt i bygda, mens den andre ligger et stykke utenfor. Men det er den største og mest særpregede av dem. Det kan bli et vanskelig valg, som ikke gjør det lettere å velge bare en av de to kirkene. For det innebærer naturligvis å velge bort de andre.

«Tenk nytt»!

Hvor er de unge i diskusjonen om nye Hønefoss kirke? Spørsmålet er naturlig å stille, etter at en nesten fullsatt Bysalen Amfi mandag kveld diskuterte kirkeløsninger og tomtealternativer.

All ære til de mange godt voksne som engasjerer seg, og dem er det heldigvis mange av. Et slikt engasjement lover godt for en fremtidig folkekirke med et variert innhold. Det synes å være enighet om at Hønefoss skal ha en levende kirke, med aktiviteter utover det som skjer søndag formiddag.

Men ungdommene, de som planleggerne ynder å kalle de fremtidige brukerne, glimrer med sitt fravær. Joda, et par av dem var på mandagens møte, fordi de var engasjert spesielt gjennom skolearbeid. Og de var saktens klare i sin tale: «Tenk nytt! La oss føle oss hjemme i kirken, slik at vi ønsker å være der», var deres budskap.

Ifølge menighetsrådsleder Atle Olav Ljåstad ble det tidlig nedsatt et ungdomsutvalg som skulle delta gjennom hele prosessen, men engasjementet har det vært så som så med. At ingen fra ungdomsutvalget var tilstede mandag, sier vel det meste om interessen.

Det skal altså mer til enn uenighet om beliggenhet og bygningsmaterialer for å engasjere de unge i gjenreisingen av Hønefoss kirke – et bygg som i ulike sammenhenger skal benyttes gjennom flere generasjoner.

Hva er det så som skal så til? Kanskje ligger det ikke så rent lite bak de få setningene som tross alt ble fremført av noen under 40 i mandagens forsamling.

Dette dreier seg om å ta de unge på alvor, gi slipp på noe av den tradisjonelle tekningen med tanke på alt fra arkitektur til rominndeling og aktiviteter som bygningen skal fylles med. Det som er helt nødvendig symbolbruk for noen, er kanskje mer eller mindre uforståelig for dem som vokser opp nå.

Rådmannen var raskt på banen og varslet at hun ville gå formelle veier for å vekke de unge i kirkesaken. Nå vil hun ta kirkeplanene med seg inn i både kommunalt ungdomsråd og barnas kommunestyre. Det lover godt.