Viser arkivet for august, 2013

Lavere hastighet

Farten er redusert betydelig på E16 gjennom Ådal, etter at nye fotobokser med gjennomsnittsmåling ble tatt i bruk.
Som bilførere kan vi naturligvis irritere oss grønne over at farten tvinges ned på denne måten, for det er det som er tilfelle. Nettopp derfor er gjennomsnittsmåling så effektivt; farten må være innenfor det lovlige over en lengre strekninger.
Tradisjonell fotoboksmåling medfører oppbremsing og store variasjoner i hastighet i de områdene hvor skiltet med det blinkende fotoapparatet dukker opp. Effekten blir således noe begrenset, selv om det altså i området rett før og etter selve boksen kjøres innenfor det loven tillater.
Derimot, når det måles gjennomsnittshastighet over en lengre strekning, skal det godt gjøres å komme ustraffet unna en hastighetsetappe mellom boksene. Det er noe de fleste er inneforstått med, derfor kjøres det pent.
Faktisk kan det være et problem at bilistene er for forsiktige. Erfaringer fra en tilsvarende strekning mellom Bromma og Nesbyen på riksvei 7 viser at snittfarten kan ligge mer enn 10 km/t under det tillatte. Og akkurat det er ingen tjent med.
Trafikken skal flyte, og overdreven forsiktighet frister bare andre til å tvinge seg forbi, altså skapes det farlige situasjoner.
Elektronisk fartsmåling – enten det er med enkeltbokser eller som snittmåling mellom to bokser – er en riktig måte å overvåke trafikken på, i motsetning til de tilfeldige kontrollpostene bak hekker og trær. Målet er ikke at flest mulig skal straffes, men at farten skal ned. Og med tydelige varselsskilt foran kontrollpostene får bilistene den nødvendige advarselen.
I tillegg er det viktig at politiet er på veiene i egne uniformerte eller anonyme biler, og luker ut de aller verste fartssynderne – de som gjennom hasardiøs og direkte uforsvarlig kjøring utsetter både seg selv og andre for livsfare.

Grønn utålmodighet

Det er åpenbart slik at miljøforkjemperne i Buskerud, og i Norge ellers, er utålmodige. Nå øyner flere sjansen for sterk representasjon i Stortinget. I en av de nasjonale meningsmålingene som nå er gjennomført, gis Miljøpartiet De Grønne (MDG) hele ni mandater. Til sammenligning har regjeringspartiene SV og Sp i dag 11 hver.

MDG har truffet en nerve i befolkningen. Med slik oppslutning kan de øve stort press på den nasjonale miljøpolitikken. Samtidig må MDG utfordres på konsekvensene av sin offensive politikk. Det er prisverdig å være utålmodig, men realisme er også viktig for å bli et troverdig alternativ.

I MDG sitt program står det at salget av bensin- og dieselbiler skal fases ut innen 2015. Hva vil det bety for Norge? At flere bruker kollektivtransport? Det vil i alle fall bety at den norske bilparken etter dette ikke fornyes med mer trafikksikre og utslippsvennlige bensin- og dieselbiler, samtidig som de grønne alternativene ikke er tilgjengelig i stort nok omfang ennå.

MDG vil øke bevilgninger på mange områder, men vil samtidig kutte dagens hovedinntektskilde innen 20 år. Da skal nemlig olje- og gassutvinningen stanses, en bransje som hvert år investerer godt over 100 milliarder kroner i verdiskapningen. En ting er inntektene Norge har fra dette, men vi må heller ikke glemme at industrien har mange ansatte, både direkte og indirekte. Ifølge Statistisk sentralbyrå var dette om lag 206.000 i 2009. Det utgjør åtte prosent av den totale sysselsettingen i Norge. Skal alle disse sendes ut i arbeidsledighet?

Norge trenger mer bærekraftig miljøpolitikk. Blant annet går overgangen til fornybar energi for sakte, og å kjøpe seg god samvittighet med å redde regnskog i Mellom-Amerika er ikke godt nok. Problemet er når utålmodigheten blir for stor. Da mister vi musklene som skal til for å nå målet. Det er transformasjon, ikke revolusjon som må til.

Vi trenger offensive miljøforkjempere, men også ansvarlige politikere som kan balansere flere hensyn. Nasjonens bærekraft handler også om varig verdiskapning, sysselsetting, og et velfungerende velferdssystem.

Kommunesymbol

I går kunne vi lese om at Jevnaker kommune har hindret Hadeland Janitsjar i å bruke kommunevåpenet i et invitasjonsbrev til nye medlemmer. Gran og Lunner kommuner har gitt tillatelse. Er dette unødvendig stivbent av Jevnaker, eller utvanning av et viktig symbol i de to andre kommunene?

Kommunevåpnene er underlagt konkrete og restriktive forskrifter. Som hovedregel kan våpenet bare brukes av administrasjon og institusjoner under utøvelse av offentlig myndighet, samt til dekorasjon. Invitasjonsbrevet faller derfor raskt utenfor.

Når et korps ønsker å bruke kommunevåpenet, er ikke det for å misbruke det, eller å utgi seg for å være del av administrasjon eller det offisielle i kommunen. Det er for å si at man har tilhørighet i kommunen. Det er her utfordringen oppstår.

På samme måte som en kommune har et kommunevåpen, har Norge et riksvåpen, nemlig riksløven. Det kunne ikke falle noen inn å bruke dette på samme måte som kommunevåpenet for å signalisere tilhørighet. Til det bruker vi andre norske symboler. Det sterkeste er det norske flagg.

Å signalisere tilhørighet til en kommune er vanskelig. Vi har ikke de samme symbolene. Kanskje er tiden kommet for kommunene å lage egne symboler. Kanskje trenger kommunene et kommuneflagg eller kommunevimpel.

Jevnaker har rett i sin restriktive behandling av kommunevåpenet, men kan snu det til noe konstruktivt. De kan starte en ny trend ved å lage et kommunesymbol Jevnakers innbyggere kan samle seg under, og være stolte over.

Trygg skolevei

Politiet i Nordre Buskerud fortjener ros for å ha endret prioritering. De er nå i gatebildet og kontrollerer at skoleveiene blir så trygge som mulige for skolebarna. Vi skal kjøre aktsomt alltid, men politiet bidrar med sin tilstedeværelse til ekstra oppmerksomhet. Det er viktig nå ved skole- og sesongstart.

Å signalisere tilhørighet til en kommune er vanskelig. Kanskje trenger kommunene et kommuneflagg.

Full kontroll

Mens Søndre Buskerud politidistrikt er i full gang med kontroller utenfor distriktets skoler, velger Nordre Buskerud å prioritere andre oppgaver. Rektor ved Hønefoss skole, Kari Helleseter, skulle ønske det annerledes.
Kontroller i forbindelse med skolestart er forventet. Dermed skulle man kanskje tro at vi bilister skjerper oss, uten at politiet behøver å stille seg opp. Tall fra UPs kontroll utenfor én skole i Drammen på mandag støtter ikke den teorien. 31 forenklede forelegg for høy fart, fem for manglende bilbelte, og to for bruk av mobiltelefon ble resultatet.

Selvsagt burde det være unødvendig, men dessverre ser det ut for at politiet fortsatt må ha sterk synlighet nå ved skolestart.

LES OGSÅ: Kontroll onsdag morgen

Også sikring av barn i bil trenger kontroll. Politiet i Søndre Buskerud melder om bekymringsfulle holdninger hos enkelte, med fare for liv som resultat. Vi kan selvsagt håpe at vi lokalt er flinkere, men å håpe er ikke nok. At skolestarten, som starten på en ny sesong ikke er prioritert av politiet virker rart.

Luftslottet

- Treklyngen er et luftslott under dagens rammebetingelser, sier Per Olaf Lundteigen fra Sp. Det er neppe innenfor dagens rammebetingelser Avinor har vurdert det formålstjenlig å komme inn i samarbeidet, med ambisjoner om å lage framtidens flydrivstoff. Treklyngen er ikke et luftslott av den grunn. Nye rammebetingelser må komme.

Det er bra Sp vil bruke betydelige midler på investeringstilskudd for miljøteknologi, men troverdigheten er skadet. I 2009, da private investorer hadde investert 350 millioner i en biooljefabrikk, stemte Sp, sammen med Ap og SV, for å fjerne avgiftsfritaket for biodiesel. Det satte en kraftig brems på all utvikling av bioolje.

Tilskudd og eierskap nå er offensivt, men en regjering har et sterkere kort: avgifter. Bruk det til å gjøre grønn teknologi mer lønnsomt. Da kommer også den risikovillige private kapitalen tilbake.

Vi kan selvsagt håpe at vi her er mye flinkere, men å håpe er ikke nok.

Salt og bedring

Det var en offensiv gjeng brøytebilsjåfører som møtte Ringerikes Blad forrige uke. 85 sjåfører med høy yrkesstolthet lover at tidligere vintres veikaos på E16 ikke skal skje denne sesongen.

Det ligger en tydelig erkjennelse i grepene som nå er tatt. Føreforholdene var ikke bra nok på nordsiden av Sollihøgda forrige vinter. Mange bilister ble både oppgitte og sinte da det i forrige sesong ble kjent at det det ble utbetalt bonus for lite bruk av salt. Fra nå av får brøytebilselskapene betalt for faktisk forbruk, ikke fastpris. Dermed skal det ikke være mulig å spekulere i å bruke mindre enn det som er nødvendig for å sikre trygge kjøreforhold.

Også forskjellene mellom kvaliteten i Buskerud og Akershus skal nå være borte. Forrige sesong var det et markant skille mellom brøyting og salting på hver side av Sollihøgda. Slik skal det ikke bli i kommende sesong.

Nå skal også driftskravene være endret. Det betyr at brøytebilene skal ut å rydde oftere enn før. I sum bør dette bety at lovnaden om å unngå vinterlig veikaos kan holdes. Det er godt nytt for alle som ferdes på E16 daglig, hele året.

Statens vegvesen fortjener honnør for å ha tatt grep, og for å love salt og bedring. Samtidig er det verdt å minne om at det er vi som bilister som har ansvaret for å kjøre trygt og sikkert, og å tilpasse farten til føreforholdene. Når det er vinter kan vi ikke kjøre som om det skulle vært sommerføre. Ekstremvær kan fortsatt inntreffe, og da er det vårt ansvar å la bilen stå.

Hva skal til?

Søndre park er en perle som burde vært mer i bruk.
Hva skal til for at du gjør det? Den er Hønefoss sitt svar på Frognerparken. Er det et lekeområde som skal til? Inngjerdet lufteområde for hunder? Konserter og arrangementer? Eller kanskje en skulpturpark?

Vi oppfordrer alle til å bli med i debatten i lokalavisen, enten på papir eller på ringblad.no. Sammen kan vi løfte byen til nye høyder.

Klump i magen

Alle som har kjent på følelsen av klump i magen vet hvor vondt det er. Vi vet hva den kan gjøre med oss. Dagen i dag er veldig spesiell for mange, både skolebarn og deres foresatte. For førsteklassinger er det et nytt kapittel i livet. For langt flere er det bare første skoledag etter en lang ferie. Det er naturlig å være litt spent. Det er det å ikke glede seg hver dag også. Også det er del av livets skole.

For noen er situasjonen mye mer utfordrende. Noen gruer seg til noe så enkelt som å fortelle hva de har gjort i ferien. Mens mange i klasserommet vil legge ut om lange turer og fantastiske opplevelser, er det vanskelig å fortelle om en sommer det ikke er mye å si om. Det kan gjøre at mange føler seg utenfor, og kanskje også mindre verdt. Andre møter igjen den vonde følelsen av å føle seg utenfor, eller kanskje de igjen står ansikt til ansikt med mobberne som gjør skolehverdagen så vond.

Det er verdt å minne om at ikke alle har det like bra i dag. Samtidig kan vi minne oss selv på at vi faktisk kan gjøre noe med det. For hver som føler seg alene, trengs det bare én for å endre på det.
«Én som bryr seg kan være nok! Du kan være den ene.» Dette er den klare oppfordringen fra UNICEF i en pågående kampanje «Den 1ne». Kloke ord. Vanskelig? Nei, langt ifra, men det krever litt mot å bryte ut av gruppen, og å gå bort til den som står eller går alene. Gevinsten for den som blir møtt er ubetalelig. Det kan være livsendrende. Kanskje dette kan være tema rundt dagens middagsbord?

Da kunnskapsministeren åpnet den nye førskoleutdanningen nå i høst, la hun vekt på følgende: Vi må lære barn om verdien av vennskap, hvordan man får venner, og hvordan man kan dyrke venner. Dette er viktigere enn vi tror.
Klumpen i magen blir mindre når du har en å dele den med. Når klumpen ikke plager så mye lenger, er det også lettere å gjøre det godt på skolen.
Å lære vennskap står ikke på timeplanen, men det er en egenskap som gir livslang avkastning.

Dagens utfordring: Vær en venn. Fjern klumper.

Krokodilletårer

Det har vært beskrevet en skogbruksnæring i krise lenge, men det er først nå politikerne later til å bry seg nevneverdig. Det skulle nok vært valg oftere. I mellomtiden har store treindustribedrifter som Norske Skog Follum, Peterson i Moss, og nå sist Tofte i Hurum lagt ned.

Krisen har et sammensatt årsaksbilde. Ett av dem er at papirproduksjon i et høykostland er en krevende oppgave. Når blant andre Norske Skog også har vist liten vilje til å modernisere, ja da blir det umulig, men det er flere som har sovet i timen.

Det er prisverdig at Martin Kolberg (Ap) deltok i torsdagens møte om situasjonen. Samtidig har han et troverdighetsproblem på vegne av de rødgrønne.

Det ble på begynnelsen av 2000-tallet jobbet iherdig for å få produksjon av biodrivstoff på bena i Norge. På sikt skulle tremasse være råstoffet. I juni 2009 klippet miljøvernminister Erik Solheim (SV) den røde snora for en splitter ny biooljefabrikk i Fredrikstad. Han poserte tilsynelatende stolt på TV med avisen Hadelands biodieseldrevne bil. I november samme år vedtok de rødgrønne å kutte avgiftsfritak for biodiesel, og sparket effektivt bena under norsk biodieselproduksjon. Biooljeplanene til Norske Skog fikk en brå slutt av samme årsak.

Det verste i dette var at Norge viste en uforutsigbarhet i grønne rammebetingelser som skremte vannet av risikovillig grønn kapital. Bioolje-utviklingen ble satt mange år tilbake som følge av dette.
Det er flott at Kolberg vil gå aktivt inn i Treklyngen med kapital, men å gråte rødgrønne krokodilletårer på vegne av en skogindustri i krise er lite kledelig.

Statlig støtte er vel og bra, men det viktigste norske myndigheter kan gjøre er ikke å tilby eierskap. Det viktigste er å sikre forutsigbarhet i rammebetingelser. Da må politikerne våge å se ut av oljetåka. På kort sikt handler dette om blant annet transportstøtte. På lengre sikt handler det om å sikre utvikling og produksjon av moderne biodrivstoff, basert på norsk trevirke. 6.000 arbeidsplasser i og rundt skogindustrien står i fare. Våkne opp!

6.000 arbeidsplasser i og rundt skogindustrien står i fare. Våkne opp!