Viser arkivet for juli, 2013

Lisensen for fall?

De fleste er enige om at NRK produserer fantastisk innhold, til seere, lyttere og lesere i alle aldre. Samtidig er den 2.680 kroner store kringkastingsavgiften, eller TV-lisensen, forhatt.
Fremskrittspartiet vet råd. Deres valgløfte er at årets lisens er vår siste, om de kommer til makten. Hva betyr det? Direkte skattelette?
Frps forslag er klokt på mange måter. Kringkastingsavgiften har sine røtter tilbake til 1924. I 1968 ble avgiften endret til å gjelde pr. apparat, til å gjelde pr. husstand. Slik har det vært siden. I 1976 ble avgift på radioapparater opphevet.
Mye har skjedd i medieutviklingen de senere år. NRK er nå tungt representert i nye «apparater», med både nett-TV og nettavis. I dag kan vi som brukere like gjerne bruke mobiltelefon, lesebrett eller datamaskin for å følge NRKs innhold. Lisens på TV er utdatert. Kulturdepartementet har derfor vurdert avgift på de nye medieplattformene som mobiltelefon og PC. Det er det glade vanvidd! Det er innhold som har verdi, ikke distribusjonsformen.
Heldigvis er det bred enighet om å beholde en god og uavhengig allmennkringkaster. Dette har en pris. Fem milliarder kroner betaler vi gjennom lisens i dag. Frp vil gå i retning av kommersialisering av NRK. Dette har for så vidt skjedd i noen grad allerede. NRK henter omkring 200 millioner kroner i andre inntekter.
Noen direkte skattelette vil neppe en finansiering over statsbudsjettet bety. Kuttet i direkte lisens må kompenseres for å betale den totale regningen. Frp skal ha ros for å ha løftet saken, og bidrar til å komme en fullstendig utdatert ordning til livs. Samtidig bør de være forsiktige med å kalle det skattelette. Da må vi få se hele regnestykket først.
andre medieavgifter fortjener å få samme modernisering som kringkastingsavgiften nå kan få, for: Lisensen tillegges 8 prosent moms. Papiraviser er fritatt fra moms, mens den samme avisen distribuert digitalt, avkreves 25 prosent moms. Slik forskjellsbehandling er like utdaterte og konkurransevridende som lisensen.

Si hva man vil?

Nær annenhver politiker i Norge har opplevd å bli utsatt for sjikane, mobbing og utilbørlig oppførsel på grunn av sitt verv som folkevalgt. Det viser en fersk undersøkelse fra NorgesBarometeret. Må politikerne regne med, og tåle hets?
Valgkampen er i gang. Det handler om hvem som skal få flertall og makt i Norge de fire neste årene. Det er sterke krefter i sving. Et PR-apparat, med millioner av kroner i ryggen, former og pumper ut budskap.
At politiske partier spisser budskap for å få oppmerksomhet er helt vanlig. Samme oppskrift brukes av andre debattanter også. Utfordringen er når spissingen svekker sannhetsgraden i budskapet, eller når man, i mangel på noe bedre, tyr til personkarakteristikker. For av og til ser vi at debattantene går etter mann, og ikke ball, som det heter i fotballterminologien.
Vi er heldige. Vi lever i et samfunn der vi ikke blir fengslet for våre meninger. Samtidig har vi gode lover knyttet til krenkelser av personer. I tradisjonelle medier finnes det i tillegg et sett med normer som regulerer hvordan meninger kan framsettes. I sosiale medier, der enkeltpersoner kan nå et stort antall lesere med sine ytringer, finnes ikke slike regler. Det er en utfordring.
Vår ytringsfrihet er en rettighet som ikke kommer uten ansvar. Hver enkelt av oss må forvalte denne friheten klokt. Politikere og debattanter må tåle diskusjoner og meningsutvekslinger om sak med høy temperatur. Ingen skal derimot ikke være nødt til å tåle personlig hets, sjikane eller mobbing.
Politikk, både på lokalt og nasjonalt plan trenger flere engasjerte deltakere. Samfunnet vårt vil bli bedre av nye, flere, kloke og kunnskapsrike personer. Det får vi ikke gjennom å avkreve at de tåler hets og sjikane.
Vi ønsker en engasjert, men ren valgkamp, der politikk og sak står i sentrum. Hets og sjikane må alle meningsytrere bidra til å slå ned på.
Ytringsfrihet gir ingen rett til å drive sjikane eller mobbing, verken av politikere eller andre.

Kulturbyen

I sommerbyen Hønefoss er det tett mellom høydepunktene. Torsdag var det premiere på Jailhouse Rock. Til sammen 18 forestillinger er planlagt i år. Det er sjuende sesong som er åpnet, og fengselsrocken har med det etablert seg som en solid tradisjon i byen. Heldigvis er det slik at ringerikinger må ha med seg sommershowene, år etter år.
Selv om vi har blitt godt vant her i byen, har vi ikke blitt blaserte. – Dette er en berikelse for Hønefoss, sa publikummer Elmar Karlsen til Ringerikes Blad i forkant av torsdagens premiere. Det er presist sagt. Kvaliteten er skyhøy, så foruten å gi oss en kvalitetsforestilling med musikk og humor vi kan kose oss med, gir det oss noe å være stolte av. Om noen skulle være i tvil: Årets Jailhouse Rock er noe av det ypperste musikkshowet du kan se i Norge akkurat nå. Oppfordringen om å ta med venner og familie på forestilling er enkel å gi.
Kulturbyen Hønefoss, og kanskje spesielt nå om sommeren, er da også virkelig noe å være stolt av, og takknemlig for. Tenk så heldige vi er, som blir servert den ene kvalitetsforestillingen etter den andre. Vi trenger ikke reise til hovedstaden for å oppleve kultur og underholdning av øverste klasse.
Det er ingenting som kommer av seg selv. Det er et enormt maskineri som må i sving hver gang en ny oppsetning skal settes opp. Planlegging, instruksjon, øving, markedsføring, budsjett og regnskap, sjauing, servering, lys og lyd, opprydning, og en haug med andre oppgaver.
Ofte er det ensemblet på scenen som får rosen. Den fortjener de absolutt, men det gjør også de som ikke synes like godt, de som har gjort forestillingen praktisk mulig.
Så, til alle dere som arrangerer små og store kulturarrangementer i regionen vår, dere som sminker, syr kostymer og snekrer kulisser, dere som koker kaffe og står i kiosken, dere som sjauer stoler og rydder, dere som kjører til og fra øvelser. Vår oppmerksomhet går i dag til alle dere som gjør Hønefoss til den kulturbyen og den sommerbyen det er.
Tusen, tusen takk!

Får det til å skje

Hønefoss har ikke sanket nok poeng så langt i fotballsesongen. Verken trenere, spillere eller supportere er fornøyd med det. Trener Leif Gunnar Smerud er tydelig i sin analyse: Alle må gjøre en litt bedre jobb.
I motbakke kommer ofte kritikerne høylytt på banen. I mange andre fotballklubber er gjerne supporterne blant de mest kritiske. Fosseberget kunne valgt å kritisere, klage og kreve noens avgang. De gjør ikke det. I stedet drar de i gang en aksjon for å hente forsterkninger til klubben. Etter en solid kronerulling i det lokale næringslivet, ble angrepsspilleren Øyvind Hoås HBK-spiller på torsdag.
Ikke bare betyr nysigneringen en offensiv forsterkning. Den betyr også en vesentlig sterkere involvering og forpliktelse fra flere lokale aktører. Det vil gjøre HBK godt, dels fordi HBK fortsatt opererer med små budsjetter i eliteseriesammenheng, og alle tilskudd derfor er viktige, men mest på grunn av et engasjementet en slik involvering skaper. Med et bredere engasjement lokalt, ligger forholdene samtidig bedre til rette for at spillerinvestselskapene på nytt kan åpne lommeboka.
Vår ros går i dag til supportere, Ivar Gunnar Lia og Eirik Halvorsen for initiativet, og til de lokale virksomhetene som har lagt nødvendige penger i potten. Dere gjør mer enn å snakke – dere får ting til å skje. Vi gjentar Smeruds ord: Dette vil bygge fotballkultur i distriktet.

Frekkhetens nådegave

Tyvene som forsyner seg fra private hjem, tar ikke bare verdigjenstander. De tar også tryggheten vi føler innenfor hjemmets vegger. For enkelte er denne tryggheten ekstra viktig.
Selv blant kriminelle er det moralkodekser. Vi er enige med lensmann Lars Fallang i Jevnaker. Tyven som brøt seg inn i omsorgsbolig på Jevnaker nylig burde skamme seg. Å stjele fra eldre er ekstra feigt, og gjør ekstra stor skade.

Mot strømmen?

Mange forhold kan bygge regional stolthet. Noe av det som har gjort det de siste årene, og gjort at Hønefoss nevnes i nyhetssendinger ukentlig gjennom store deler av året, er fotballen. Elsket og hatet, men samlende.

Strømningene vi nå ser i Fotball-Norge, åpner nye muligheter for laget fra Hønefoss. HBK har en, i dette selskapet av landets beste fotballag, en kort klubbhistorie. Fotballkulturen har ikke hatt tid til å sette seg like godt som i andre norske klubber. Det har blitt sett på som en ulempe. Nå kan det være en mulighet.

Publikum svikter norsk fotball. Gamle storheter som hovedstadslaget Vålerenga sliter både med tilskuertall og økonomi. Nå settes sparepakker ut i livet, og neste år skal budsjettet kuttes med 12 millioner. Det trengs, for ifølge VG skal klubben styre mot et underskudd i år på 13 millioner kroner. To av millionene skyldes lavere publikumstall enn forventet. Vålerenga opplyser at på sju år er publikumsinntektene halvert.

Publikumssvikten merkes i hele toppserien, men også når Norge spiller landskamp. Har TV-dekningen skylden? Er resultatene for dårlige? Er vi mette på fotball? Teoriene er mange.

Alle som driver i konkurranseutsatte sektorer, vet at det er når krisen er størst i bransjen, mulighetene er best for å rykke ifra konkurrentene. Det krever tro på eget produkt, vilje, hard jobbing, og risikovillighet, men gevinsten er potensielt stor. Det er når de andre klubbene må redusere budsjetter at en underdog som HBK, som er vant med smalere kår, kan vise styrke, levere gode resultater, og bygge en bredere lokal fotballkultur.

Stabilt ustabilt

Både jordbær- og viftesesongen er kort. Vi lever i et land med kortere, og det som føles som langt flere enn fire årstider. Sommeren er jo minst to. Det stabilt ustabile gjør at vi må være flinke til å benytte mulighetene som hver av disse har. Nå er det sol og varmt. Nyt så lenge du kan!

Det er når de andre klubbene må redusere at en underdog som HBK, som er vant med smalere kår, kan vise styrke.

Lurt med dialog

Bergland Hotell skal på nytt fylles med aktivitet. Arkitekt og eier venter bare på den siste godkjennelsen før de setter i gang arbeidene i løpet av september.
Bergland Hotell var et familiedrevet hotell i over 50 år. Etter konkurs har nye eiere forsøkt flere former for drift, uten å finne en varig løsning. Hotellet ble totalskadet i brann i 2010. Siden har brannruinen bare stått der. At det nå skjer noe er gledelig. Samtidig er det ikke alle som er glade for at hotellet bygges opp igjen. Denne skepsisen bygger mer på usikkerhet enn direkte motstand mot ny drift.
Problemet er at naboer opplever at de ikke får vite hva som skal skje på eiendommen. Hva skal bygget fylles med, og hvordan vil det påvirke naboene?
Det er ikke vanskelig å forstå reaksjonen. En mer åpen dialog hadde løst mye. Nå kan det nok være slik at Bergland-eieren og naboene har motstridende interesser uansett, men da bygger i alle fall dette på fakta og ikke spekulasjoner.
Verdiskapning og lokale arbeidsplasser vil være positivt for Sokna, og vi håper at en tettere dialog vil være fruktbart for både eiere, drivere og naboer.

Taxfree

Er handling i norske taxfree-butikker noe som bidrar til mer klimafiendtlig transport? Er det subsidiering av dem som røyker, drikker og bruker parfyme? Ja, mener miljøpartiet De Grønne, og vil avskaffe hele ordningen. Nå er det nok lite som tyder på at de vil få mange av de andre partiene med seg i valgkampen. SV sa sågar forrige gang dette ble foreslått, at de ikke ville være festbrems. Noen stemmesanker er forslaget i alle fall ikke.
Hvorfor statlig eide Avinor legger til rette for at utenlandsreisende nærmest tvinges gjennom privat eide taxfree-salg som i dag, er likevel et spørsmål få politikere vil svare på. Heller ikke på prinsipielt nivå. Men, så lenge folket ikke klager, blir nok ordningen stående.

Viktig vannvett

Ringerike viser seg fra sin aller beste side om dagen. Sol fra skyfri himmel. Hyggelig badetemperaturer. Stille, blått vann. Det er ikke det minste rart at det vrimler på, i og rundt regionens mange vann. Norsk sommernatur og -vær blir ikke stort bedre enn det eldoradoet Ringerike er akkurat nå.
Heldigvis er ungdommene Ringerikes Blad påtreffer på fjorden godt oppdatert på lover og regler. De som trenger det, har nødvendig båtførerbevis. Det er en sikkerhet for flere enn dem selv. Å kjenne regler for viktige begrensninger, og kunne manøvrere trygt, gjør vannet tryggere for alle.
Selv med riktig utdanning, kan ting gå galt. Nylig fikk en norsk kjendis oppmerksomhet i media etter at han kolliderte med en annen båt. Lang båterfaring med var ikke nok til å hindre ulykken. Uoppmerksomhet et øyeblikk kan være nok.
Selv om vannet er både rolig og varmt, kan det å falle fra båten være dramatisk nok, særlig om du slår deg i fallet. Det er forståelig at redningsvester oppleves tungvint. Selv svømmevester kan være irriterende solvarme dager som disse. En moderne «pølsevest», typen som henger rundt halsen som et skjerf, og som blåses opp av seg selv, er en god forsikring. Enkel å ha på seg, og enkel i bruk. God sommer!