Viser arkivet for juni, 2013

LO-kontrollen

DENNE uka har LOs sommerpatrulje gjennomført sin årlig kontrollrunde her i distriktet. At en ansatt løp og gjemte seg da patruljen ankom, tar vi som et tegn på at ikke alt står bra til, selv om dette var et ekstremt unntak denne gangen.
KONTROLLENE er rettet mot ungdom spesielt, og fokuset i år er lærlinger og lærlingenes vilkår og rettigheter. Oppsummeringen viser at LO-patruljen fant små og store feil ved 10 av tilsammen 68 butikker og bedrifter. Mer enn hver tiende virksomhet har altså noe å svare for, og det ser ut til at det står dårligst til i butikkene.
ÅRSAKENE til at enkelte arbeidsgivere snubler i håndteringen av sine midlertidig ansatte, kan være mange:
DET er få ansatte i virksomheten, noe som betyr at hver enkelt må yte det lille ekstra. Økonomien er så dårlig at det er vanskelig å innfri krav til avtalefestet timebetaling og overtidsgodtgjøring. Og for ikke å snakke om det evinnelige papirarbeidet: Dokumentasjoner, kontrakter, forsikringer og godkjenninger.
TIL arbeidsgivernes forsvar skal det sies at det å følge med på alle lovendringer, reguleringer og den enkeltes rettigheter til enhver tid krever oppmerksomhet. Likevel, alle mulige årsaker blir sjelden mer enn dårlige forklaringer. Det er langt mellom de gode unnskyldningene.
UNGDOM som kanskje har sitt første møte med arbeidslivet, må behandles med respekt. Ikke bare ansikt til ansikt med sjefen, men også på det formelle plan. Å gi inntrykk av at «det ikke er så farlig», er en dårlig start på jobbkarrieren.
OG det kan ikke forventes at den enkelte arbeidstaker skal være kjent med alle sine rettigheter – ei heller at han eller hun velger å bruke storslegga for å få gjennom sine krav. Som oftest er de sjeleglade for å få jobbe.
ARBEIDSGIVERNE har altså det hele og fulle ansvar, og LO-kontrollen viser at noen av dem har en vei å gå for å få alt på stell. Neste år er det ny kontroll, og med blanke ark og fargestifter kan mye gjøres for å tegne et bedre bilde av situasjonen.

Travle sensorer

Må elever i videregående skole ta til takke med så travle sensorer at det påvirker karakteren?
Mange elever opplever at eksamenskarakteren avviker fra standpunktkarakten, og som oftest til det dårligere. Norsklærer og sensor Anelin Strømholm ved Ringerike videregående skole mener arbeidsbelastningen er for stor, og at hele ordningen lider under for stort arbeidspress.
Svaret er helt sikkert ikke entydig. Elever kan ha dårlige dager, og bomme på eksamenstemaer. Hele ordningen er jo preget av spenning og usikkerhet, og har en overordnet tanke om at det kun er hardt arbeid og bredde i innlæringen som gjelder.
Når det i tillegg kommer for dagen at sensorer har i overkant høyt arbeidspress, blir det for mange faktorer som påvirker negativt. Hva blir da en eksamenskarakter til slutt verdt? Respekten blir borte, og nytten minimal.
Eksamineringen på slutten av skoleåret gjør kanskje noe med den enkeltes jevne innsats, men neppe så mye som mange vil ha det til. Riset bak speilet er kanskje bare forvirrende og stressende.
Videregående-elever må ha tiltro til at ordningen fungerer både riktig og rettferdig. Det gjør den ikke så lenge klagetallet er så høyt som nå. På landsbasis har antall klager økt med 74 prosent fra 2008, til over 11.000. I fjor fikk 16 prosent av klagerne medhold.
Det er på høy tid å revurdere hele eksamensordningen, og kanskje bør vi følge Sverige, som har avviklet denne type eksamen. Det å prestere gjennom hele skoleåret, og bli vurdert deretter, må være det aller beste grunnlaget for å sette endelig karakter. Noen har i tillegg samme lærer i tre år, og det øker grunnlaget ytterligere for å treffe riktig.
Alle vil selvfølgelig ha best mulig karakter. Men enda viktigere er følelsen av at karakteren er riktig i forhold til det som er prestert. Og det er det vi snakker om her.
Den endelige karakteren kan ikke så ofte som nå hvile på evnen og muligheten til å nå fram i en klagebehandling.

Tryggere veier

54 biler ble avskiltet i første del av Statens vegvesen sin kontroll i distriktet denne uken. Årsakene til avskilting var typisk manglende betalt forsikring, ikke betalt årsavgift, eller ikke gjennomført EU-kontroll.
I løpet av to dager har Statens vegvesen greid å kontrollere over 11.000 kjøretøy. Verktøyet som benyttes kalles ANPR. Det er et kamera som plasseres langs veien. Det jobber lynkjapt. Først tas det automatisk bilde av skiltet på biler eller lastebiler i fart. Systemet greier da å «lese» skiltnummeret. Dette sjekkes umiddelbart mot sentrale databaser. Innen vi som bilister har rukket å kjøre mer enn et par hundre meter, får kontrollpersonale beskjed om hvilke biler som må vinkes inn til siden.
Det er ikke stas for dem som blir vinket til siden, men alle vi andre kan takke for at biler som ikke bør være på norske veier, lukes ut. Det gjør veiene tryggere for alle.
De gamle skiltoblatene er heldigvis historie. Den omfattende administrasjonen av ordningen var både dyr og dårlig. Digitale verktøy som ANPR effektiviserer samtidig selve kontrollvirksomheten betydelig. Tenk bare hvor lang tid det ville ta å kontrollere 11.000 biler manuelt. I dag fortjener Statens vegvesen honnør for sin effektivitet.

Mer lån

Regjeringen serverte tirsdag saftig valgflesk i form av 20 milliarder kroner til opprustning av omkring 1.000 norske skoler. Det er flott det, men det er viktig å minne om to ting: Grunnskolene er kommunenes ansvar, ikke regjeringens. Dermed er det kommunene som må oppfylle regjeringens valgløfter. Er det klokt? For det andre: Pengene til skoler skal bevilges som lån, ikke som tilskudd. Det betyr altså at gjeldstyngede kommuner skal få lov til å ta opp enda mer i lån. Er det klokt?
Vi hilser opprustningen av norske skolebygg velkommen. Samtidig bør regjeringen og andre sentrale politikere vurdere helt andre tiltak enn å dytte kommuner lenger ut i gjeldsuføret.

En kilo er nok

Små tuer kan velte store lass. Uflaks, bråstopp og en gjenstand på en kilo er nok til å ta liv.
De store bilorganisasjonen i Norge og Tyskland, NAF og ADAC, har gjort en kollisjonstest med to feriepakkede biler. Den ene var hastepakket, slik de fleste av oss kan komme til å gjøre i ferien. Den andre var feriepakket i henhold til organisasjonenes råd. Videoen av en bråstopp fra 50 kilometer i timen er skremmende.
Bilen som var stappet med løse, typiske feriegjenstander, er en dødsfelle. 50 kilometer i timen er ikke veldig fort, men når det bråstopper, skyter gjenstandene framover i kupeen som prosjektiler. Noen av disse treffer det som heldigvis bare er kollisjonstestdukker.
En gjenstand på én kilo, som slynges framover i bilen fra bagasjerommet eller hattehylla, dreper. Virkelige historier fra redningspersonell bekrefter realitetene. Vi kan redusere faren betydelig med riktig pakking av bilen. Dette er særlig aktuelt nå i ferietiden, men det er like viktig til og fra jobb eller butikk i hverdagen. Det er noe å tenke på.
Et annet tema er hvordan vi sitter i bilen når det er varmt og vi kjeder oss. Vi har alle sett dem: Forsetepassasjerene med bena på dashbordet. Videoen fra NAF og ADAC viser også hva som er konsekvensen av det, i kombinasjon med en airbag: Passasjeren brettes i to i løpet av millisekunder. Detaljer er unødvendige. Ingen av oss vil være i den posisjonen under en kollisjon.
Først når sikkerhetsutstyret i bilen får virke slik det er ment, blir det effektivt. Det forutsetter at vi sitter oppreist, med bena ned, og med bilbeltet over hofte og skulder.
En vellykket ferie innbefatter selvsagt ikke en kollisjon. Skulle vi derimot være så uheldig, vil vi med noen få minutter ekstra pakkeinnsats sørge for at selv det ender bedre enn det kunne. Gjennom å minne hverandre på at å sitte oppreist i setet, kan vi redusere skadeomfang, og til og med redde liv. Det er billig forsikring.
Vi ønsker alle en trygg og god sommerferie.

Si din mening!

Brukere av helse- og omsorgstjenester i Jevnaker skal få større mulighet til å påvirke sin egen hverdag. En egen plan for brukermedvirkning, som er en lovfestet rett også i dag, behandles i kommunestyret torsdag.

Overgangen fra en hverdag som funksjonsfrisk til jevnlig å være avhengig av hjelp fra andre, er i seg selv krevende. Dersom man i tillegg får følelsen av at andre på egen hånd tar avgjørelser som påvirker dagliglivet, forsterkes en fra før vanskelig situasjon. Derfor er brukermedvirkning så viktig, og det er på høy tid å sette den i system.

Tidvis hører vi om enkeltpersoner som er misfornøyde med hjelpeapparatet. Det som ofte går igjen, er at de ikke føler seg hørt; at avgjørelser blir tatt over hodet på dem.

Rapporten som nå skal til politisk behandling, legger vekt på god kommunikasjon mellom behandler og bruker. Og her er vi kanskje ved kjernen: Partene må lytte til hverandre, og ha forståelse for hverandres hverdag. Brukeren er avhengig av en tjeneste, mens behandleren har en viktig rolle i å tilrettelegge hverdagslige rutiner og i mange tilfeller et privatliv.

Så er det selvfølgelig ikke sånn at den enkelte bruker kan detaljplanlegge på en måte som griper direkte inn i de faglige vurderingene. Det er som regel gode grunner til at man tilbys tjenester via helse- og omsorgssektoren, noe fagpersonell må kunne formidle på en måte som skaper forståelse og respekt for tiltakene som iverksettes.
Samtidig må det være åpning for at bruker kan ha forslag til endringer som er akseptable innenfor rammen av behandlingstilbud. Igjen snakker vi altså om kommunikasjon som utgangspunkt for økt forståelse.

Ved å systematisere retten og plikten den enkelte har til å påvirke, øker bevisstheten rundt hjelpetilbudene og hvordan de fungerer. Det skal altså være lov å si mening. Den enkelte skal bli hørt, i den forstand at han eller hun blir tatt på alvor. Så derfor – si din mening, og gjør det med god samvittighet!

Pendlerproblem

Det å pendle kollektivt mellom Hønefoss og Drammen har lenge vært en utfordring. Og verre skal det bli. Nå reduseres antall avganger mellom Hønefoss og Vikersund ytterligere, noe pendlerne naturlig nok er lite fornøyde med.
Begrunnelsen fra det fylkeseide administrasjonsselskapet Brakar er at altfor få bruker pendlerbussen.

Spørsmålet er om ikke dette er å snu hele saken på hodet. Et forbedret pendlertilbud ville mest sannsynlig medført at langt flere tok bussen til og fra jobb.
Nå blir dette bare en nedadgående spiral: Et dårlig tilbud benyttes av få, nettopp fordi det er dårlig. Og fordi det benyttes av for få, reduseres tilbudet ytterligere…

Det er grunn til å spørre hva det offentlige, det vil si politikerne, mener med at hvermannsen bør bli flinkere til å kjøre kollektivt. Fylkesselskapet Brakar skylder på for lave offentlige tilskudd, og velger naturlig nok å prioritere avganger knyttet til lovpålagt skolekjøring. For å opprettholde et kollektivtilbud som pendlere kan ha full nytte av, må det altså bevilges flere millioner kroner ekstra hvert år.

Oppfordringen går til Buskerud-politikerne, som med dette har en gyllen anledning til å prioritere kollektivtrafikken: Ta et krafttak for pendlerne – og legg nok penger i potten!
Samtidig må pendlerne benytte seg av tilbudet. Det sier seg selv at det må et minimum av brukere til. Resultatet av en prøveperiode vil vise om flere pendleravganger er liv laga!

Storkontrakt

Spenncon på Hensmoen har tidvis slitt med tomme ordrebøker, noe som har ført til permitteringer i flere perioder. Nå er det grunn til å feire en storkontrakt verdt 100 millioner kroner knyttet til ny avgangshall på Gardermoen.

Vi gratulerer ansatte og ledelse med oppdraget!

Privatlivets fred

Et norsk forsikringsselskap får nå flengende kritikk fra Datatilsynet. Selskapet har brukt skjult overvåking og andre etterforskningsvirkemidler i jakten på forsikringssvindlere.

Dilemmaet er som følger: Hvis forsikringsselskaper driver skjult overvåking, og lagrer slik informasjon, er det et betydelig inngrep i personvernet. Hvis de ikke får drive grundige undersøkelser, kan det medføre at svindlere går fri, og du og jeg får enda høyere forsikringspremier.
Skjult overvåking er et omdiskutert tema. Derfor er det også strenge lover og regler knyttet til dette. Det er faktisk slik at til og med for politiet er det rammer som begrenser deres mulighet for å drive overvåking. Mest kjent er telefonavlytting, eller kommunikasjonskontroll.
Skal politiet gjennomføre kommunikasjonskontroll, krever det en kjennelse fra tingretten, og vilkårene er knyttet til alvorlig straffbare handlinger med strafferamme over 10 år. Selv ved slike saker tillates avlyttingsperioder i maksimalt fire uker om gangen, og tiltaket må anses som nødvendig.

For forsikringsselskaper er enhver forsikringsutbetaling en kostnad, i første rekke for selskapet, men indirekte for forsikringstakere i samme forsikringskollektiv. Det er av samfunnsmessig betydning at forsikringsselskapene greier å avsløre forsøk på urettmessig utbetaling. Det undersøkte forsikringsselskapet skal angivelig ha 23 tidligere politifolk ansatt. De jobber med å avsløre juks. Spørsmålet er hvilke fullmaker de skal ha, og hvor grensene skal gå. At dette ikke var klart i det aktuelle forsikringsselskapet, er en av Datatilsynets viktigste anførsler.
Datatilsynets inngripen er berettiget. Selv om forsikringsselskapene må ha anledning til å drive undersøkelser som kan avsløre svindel, kan vi ikke ha cowboytilstander. De kan selvsagt ikke bruke ulovlig metoder, metoder selv politiet ikke får benytte fritt. Saken avdekker et tydelig behov for å føre tettere kontroll av forsikringsselskapene på disse områdene. Personvernet og privatlivets fred må vernes.

Selv om forsikringsselskapene må ha anledning til å avsløre svindel, kan vi ikke ha cowboytilstander.

Meningsløst

Får du lønn for å møte opp, eller for å gjøre et stykke arbeid?

Ringerikes Blads ungdomsredaksjon Puls har i dag rettet søkelyset mot de siste ukene på skolen før sommerferie. Videregående elever forteller om nær en måned uten ordinær undervisning. Tiden mellom eksamen i slutten av mai, og skoleslutt i disse dager, er fylt med filmvisning, fritimer og enkelte ekskursjoner.
Elevene opplever tomgangsperioden som frustrerende og unødvendig. De mener at tidligere sommerferie ville være bedre.

Skoleverket forklarer at det må være tidligeksamen for halvparten av elevene, om man skal få til logistikk med sensorer og andre forhold knyttet til gjennomføring av eksamen. Det vises i tillegg til at elevene har lovfestet rett til et gitt antall undervisningsdager. Det beklagelige er at disse påleggene ikke sier noe om kvaliteten. Hvis det er slik at en hel måned er fri for ordinær undervisning, i alle fall for en gruppe elever, er det oppsiktsvekkende dårlig.
Fritimer og filmframvisning kan vanskelig forsvares som kvalitativt god undervisning, i alle fall ikke i lengden.

Det er lett å forstå elever som finner dette meningsløst. Alle karakterer er satt, og det indikerer jo at man har nådd kompetansemålene. Hvorfor se film i ukevis? Elevene etterlyser meningsfylt innhold, og foreslår prosjektoppgave eller praktisk arbeid som alternativ. Ideen er god, og kanskje kunne også dette telle inn i karakterboka i en eller annen form.

Saken har også fått nasjonal oppmerksomhet. Kunnskapsministeren vil ikke sette i gang kvalitetssikring av undervisningsinnholdet, men oppfordrer misfornøyde elever og foreldre til å klage til rektor eller Fylkesmannen. Vi forstår ministerens bekymring for økt byråkrati i kontrollsammenheng, men dette blir for enkelt. Opplegget rundt eksamensgjennomføring og den siste måneden er for dårlig. Her både kan og bør ministeren se på plan og gjennomføring.

Elever må lære at frammøte er viktig, enn at resultater av arbeid er viktigere. Da må skolen være et godt forbilde for det.