Viser arkivet for mai, 2013

Hull i bakken

Nok en gang er det oppdaget hull i bakken på parkeringsplassen ved Ringerike Stormarked/Tippen i Hønefoss. I juni for to år siden måtte en av brannvesenets biler gi tapt for et sviktende underlag, og for noen dager siden ble et lignende tilfelle avdekket – langt mindre alvorlig enn forrige gang, men likevel.
Hullet måler rundt 45 centimeter i diameter, og under asfalten er det omtrent en halvmeter ned til fundamentet.

Spørsmålet om hvorfor dette skjer, fortjener et klart og tydelig svar. Nå må det gjennomføres undersøkelser og påfølgende utbedringer, før det skjer en mer alvorlig hendelse.

Det er betimelig å koble et sviktende underlag opp mot høy vannstand; at flommen og store vannmasser undergraver fundamenter og masser, noe som i neste omgang fører til at asfalten svikter. Ifølge virksomhetsleder Asle Aker i Ringerike kommune er det imidlertid mer sannsynlig at tidligere komprimeringsarbeider i nærheten ikke har vært godt nok gjennomført, noe som nå resulterer i at grunnmasser løsner.

Ingenting kan sies sikkert om hva dette skyldes – to år etter første hendelse. Derfor må det nøyere undersøkelser til, og første steg er en befaring kommende uke.
Hva tåler området av belastninger, hvor langt har forvitringsprosesser gått, og hvem har ansvaret for skader som måtte oppstå når asfalten forsvinner under mennesker og biler?
Vi ser fram til svarene.

Revy-eventyret

Sommerrevyen i Hønefoss har satt seg som et av årets absolutte høydepunkter. Først og fremst lokalt – men også utenfor kommunegrensene snakkes det om humoren i sommerteltet. Nå er det hele i gang, med gårsdagens premiereforestilling som et høylydt startskudd for et fulltallig publikum.

Vi ønsker revygjengen lykke til med rekken av forestillinger!

Flom-lærdom

Heldigvis ga regnet seg raskt denne gangen. Det, kombinert med rask og god innsats fra brannvesen, kommunen og Sivilforsvaret, gjorde sitt til at skadene etter vårens flom ble relativt beskjedne.

Vi bruker begreper som 10-, 20-, 50-, 100- og 200-årsflom, men begrepene er misvisende. Uten å diskutere årsaken til klimaendringene, er det liten tvil om at det norske klimaet blir våtere og villere. Miljøvernminister Bård Vegar Solhjell (SV) understreker det vi ser: Det går ikke, og vil heller ikke gå 50 år mellom hver 50-årsflom. Det må vi ta konsekvensen av.

Det er kommunene som gjennom plan- og bygningsloven er ansvarlig for at naturfare blir vurdert og tatt hensyn til i arealplanlegging og byggesaker. Årets flom vil tvinge fram endringer i mange norske kommuner.

Veldig mange drømmer om en eiendom med strandlinje, eller i alle fall som ligger nær vannet. Akkurat nå er vi minnet om farene, men for bare et par år siden ville nok mange av oss tenkt annerledes om farene. Om en kommune ikke ville gi en grunneier lov til å bygge ut med henvisning til 100-årsflom, ville vi da ha sett på det som en «vanskelig» byggesaksavdeling.

En nasjonal bestemmelse om restriksjoner for hvor man kan bygge med tanke på flomnivåer, er lite sannsynlig. Dette vil forbli en lokal vurdering, men her må kommunene bli tøffere. De vil også få drahjelp fra forsikringsselskapene. De signaliserer at de i framtiden ikke vil forsikre flomtatte hus som blir bygget opp igjen samme sted.

Det er ingen menneskerett å få bygge hus alle steder. Kommunene må ta sitt ansvar alvorlig. De må vurdere både fare for flom, men også ras. Lokalkunnskap, kombinert med grundige geologiske vurderinger må bygge grunnlaget for en arealplanlegging som tar opp i seg klimaendringene. Det kan få konsekvenser for attraktive tomter i vår region. Vi er nødt til å erkjenne at klimaendringene får konsekvenser.

Mens flomlærdommen ennå er fersk, bør dette bli et særskilt tema på lokalt politisk nivå.

Profet i eget land

Champagne. Det har etablert seg som et begrep, men er en beskyttet benevnelse for et spesifikt produkt, med definert opprinnelsessted. Hvordan bygger vi Ringerikes Champagne?

På Ringerike har vi sterke merkevarer. Ringerikserter. Ringerikspoteter. Leiv Vidar-pølser. Ådalsbåten. Hadelandsglass. Bjertnæs-panel. En del av disse produktene har en høyere stjerne utenfor regionen enn i. Slik bør det ikke være. Mange er, men flere ringerikinger bør være, stolte ambassadører for kvalitetsvarene. Flere, også produsentene, kunne vært mer opptatte av å bygge konsepter rundt produktene.

Beklageligvis opplever lokale kvalitetsprodukter tunge tider. Hadeland Glassverk (HG) opplever så store lagerreserver at permitteringene i produksjonen må forlenges.
Også hos Leiv Vidar har de opplevd store utfordringer i ordretilgangen. I likhet med HG er det ikke kvaliteten det står på. Faktisk er Leiv Vidar-pølser noe av det bedre du får tak i. Store deler av pølsesortimentet er allergisikkert, og med økt andel kjøtt er pølsene også sunnere. De bør være et godt valg i kjøledisken, særlig for ringerikinger.

Så vet vi at markedsmakten til nasjonale kjeder er sterk. De bestemmer langt på vei hva vi skal velge. Forbrukermakten er heldigvis også sterk. Den bør vi bruke lokalt. Å velge lokale kvalitetsprodukter er å utøve slik makt. Ved å velge et ringeriksalternativ, enten det er glass, pølser eller poteter, bidrar vi til å styrke lokale merkevarer og lokale arbeidsplasser.

Slik kan vi gjøre produktene til profeter, også i eget land. De blir vår Champagne.

Takk!

Snart er de nye lekeapparatene på torget i Hønefoss klare til bruk og lek. De vil bidra til å skape et levende sentrum, som jo er det som gjør Hønefoss til en enda triveligere by.

Takk til initiativtakere. Takk til bidragsytere, og ikke minst takk til alle som sørger for at lekene ikke ødelegges, men får være til glede for barn i all overskuelig framtid.

Vanskelig valg

Neste mandag skal omsorgsstrategien til Ringerike kommune endelig besluttes. Det skjer i formannskapets strategikonferanse. Velger formannskapet å følge administrasjonen og hovedkomiteen for helse, omsorg og velferd sin innstilling, blir det ingen endring i strategi.

At kostnadsreduksjon i omsorgssektoren har vært nødvendig i Ringerike kommune, er det ingen tvil om. Kommunenes inntekter er for lave til å gi det omsorgsnivået som ønskes. Spørsmålet som er reist i kjølvannet av at pleietrengende ikke får sykehjemsplass har vært om sparekniven har kuttet for dypt.

Kommunen har valgt å bygge ned institusjonsplasser, men har kompensert med å bygge flere døgnbemannede omsorgsboliger, samt å gi omsorgstjenester i private hjem. Å få den bistand man ønsker hjemme, betyr mye for mange. De ønsker å få bo hjemme så lenge som mulig. Slik sett har kommunen gjort det innbyggerne ønsker.

Samtidig er det slik at noen både ønsker og trenger hjelp i form av sykehjemsplasser. Når det er kø for slik plasser, er det lett å konkludere med at kommunen har for få sykehjemsplasser. Heldigvis meldes det om at ingen av de ni som i øyeblikket står i sykehjemskø, bor hjemme nå.

Behovet for et nytt sykehjem er udiskutabelt. Eldrebølgen kommer. Uansett beslutning om omsorgsstrategi på kort sikt, må arbeidet med utredningen av nytt sykehjem skje med full styrke. Her er det viktig å ikke komme på etterskudd.

Å holde kostnadene nede, innebærer også å holde reserveplasser til et minimum. Spørsmålet på kort sikt er hva det betyr, for selv om det jobbes med utredning av et nytt sykehjem, må nåsituasjonen håndteres på en forsvarlig måte.

Nå har formannskapet anledning til å justere kursen. Det vil ikke være gratis, og det vil få konsekvenser for hastigheten ut av ROBEK-myra. Vil de det? Hvis de ikke griper denne muligheten nå, vil de miste troverdighet i forsvaret av uverdige forhold i omsorgstjenestene. Nå må grundige analyser legge grunnlaget for en viktige beslutning.

I bevegelse

De gode argumentene gir resultater. Det fikk vi en indikasjon på fredag, da det ble klart at regjeringspartiene er enige om at en ny konseptvalgutredning (KVU) for Ringeriksbanen ikke er nødvendig.

Mye gjenstår, men med enighet på dette viktige punktet, blir forventningene til sluttføring og behandling i juni av Nasjonal transportplan (NTP) langt større. Uten ny KVU kan planleggingsarbeidet gå inntil tre år raskere. Det er positivt av flere årsaker. NTP deles inn i to fireårsperioder. Den første har vist seg å være langt mer forpliktende enn den andre. Å få prosjektet inn i den første delen er derfor viktig. Uten KVU er det mulig å starte byggingen i 2018, og dette anses som det tidligste det er mulig uansett. Selv uten KVU er planleggingsarbeidet svært omfattende og tidkrevende.

Nå kan vi nok hevde at de rødgrønne både kunne og burde ha avklart dette i forslaget til NTP, men nå er bedre enn senere. Det viktigste er hva som nå kommer i den endelige NTP. Det som er gledelig er å se at det er bevegelse, og at det lyttes til både gode råd og den utålmodighet som ligger i hele aksen mellom Sandvika og Bergen.

Lokalt betyr det siste signalet fra regjeringshold at planleggingen må starte så raskt som mulig. Per Olaf Lundteigen (Sp) gir et klart og tydelig råd om å holde konfliktnivået lokalt lavt. Det er selvsagt enklere sagt enn gjort. Vi vet det er sterke fronter flere steder, og traseen som til slutt velges vil båndlegge et betydelig areal. Samtidig er det slik at når byggingen av banen vedtas, er det bestemt at banen skal bygges. Tiden for å kjempe for at banen bygges andre veier enn mellom Sandvika og Hønefoss vil da være over. For å unngå statlig overstyring, må vi benytte anledningen til å sitte i førersetet. Det krever ansvarlighet og evne til å søke løsninger.

Det er åpenbart at det arbeidet som gjøres i kulissene virker, men her må vi stå løpet helt ut. Ingenting er avgjort før NTP vedtas i Stortinget i juni. Vi bør heller ikke gi opp troen på bevegelser i E16-saken. De rødgrønne kan fortsatt ta til fornuften og nå vedta planlegging av hele strekningen Hønefoss-Skaret.

Ny oase i byen

Planene om en elvepark, midt i Hønefoss, kan bety mer for regionen enn det vi ser ved første øyekast.

I går kunne vi lese om Stiftelsen Glatved Brygge sine planer om en elvepark, på flomøyene mellom brygga og Petersøya. De sistnevnte områdene har allerede i år fått en ekstrem oppussing. Nå står flomøyene imellom for tur. De detaljerte planene vil ikke være klare før til høsten, men allerede nå er det klart at ønskene går på bruforbindelse fra Petersøya, parkanlegg med piknikplasser, og ikke minst en badestrand.

De senere år har byutvikling vært et tilbakevendende tema i lokal debatt og møtevirksomhet. Hvordan skal byen se ut om 10 og 30 år? Hvordan skal vi utnytte potensial lokalt for å realisere den veksten som ønskes? Fra hvert av disse arbeidene har rådet fra innbyggere, politikere, og næringsdrivende vært å bruke elva. Stiftelsen Glatved Brygges planer er dermed helt i tråd med ønsket utvikling.

Ser vi til andre byer med positiv utvikling for omdømme og vekst, vil vi oppdage at det å gjøre det fint rundt oss, og å skape sentrumsnære oaser, er gjengangere. Vi er på god vei i vår region. Bare se på det som skjer på Jevnaker. Det har også skjedd noe med frekvensen på når vi pynter og tar fram flaggene. Stoltheten synes.

Sparebankstiftelsen til DNB har tent på ideene til bypatriotene i Stiftelsen Glatved Brygge. Med en gave på hele to millioner kroner, gis prosjektet en god start. Samtidig vet vi at det neppe vil holde. Vi håper og tror flere vil se det DNB har sett: Elveparken vil løfte byen og regionen. For: Å bygge et godt omdømme gjennom informasjon og argumentasjon alene, tar både tid og krever betydelige summer. Fysiske forhold taler et helt annet språk, med helt annen effekt.
Elveparken kan i dette bildet faktisk være en rimelig strategi for å gi regionen positiv omtale, ved å glede ringerikinger og tilreisende.

Vi håper bypatriotene møter velvilje hos flere, og at elveparken kan bli realisert etter planen, med byggestart neste vår. Takk for initiativet!

Kultur fra grasrota

Det nærmer seg revytid i Hønefoss, og forhåndssalget borger for nye rekorder. Det er en tradisjon som går mot strømmen i norsk sammenheng.
I Norsk kulturbarometer fra Statistisk sentralbyrå kan vi nå lese at interessen for teater, musikaler og revy er sterkt synkende. På fire år er interessen redusert fra 53 til 45 prosent. Også innenfor andre kulturområder er interessen fallende. Dette til tross for at statens bevilgninger til kultur øker hvert år, og faktisk er doblet de siste åtte årene. Her er det på høy tid med en revisjon av politikken.
Nå skal vi nok nyansere denne utviklingen en del, i alle fall om vi ser på kulturbegrepet i en utvidet forstand. Det er jo ikke slik at vi ikke er interessert i, eller bruker tid på kultur. I utvidet forstand må vi både ta med tid vi bruker foran TV og dataskjerm. Dermed er det ikke slik at vi benytter mindre, vi har bare en annen miks i vårt kulturkonsum.
Endringene er altså del av et større trendbilde. Teknologisk utvikling endrer også hvordan vi forholder oss til kultur. Kanskje blir det derfor for tabloid å hevde at Statens sterke økning av bevilgninger er feilslått. Kanskje ville svikten vært enda større om støtten ikke ble økt?
Enger-utvalget leverte i mars en bred utredning om regjeringens kulturpolitikk. Den peker på flere alternative tiltak, men det klareste rådet er å bygge opp kulturnasjonen nedenfra. Det er en klok tanke. Vi ser i vår region at det løftet lokalt kultliv har hatt først og fremst er kommet som resultat av private initiativ. Lokale ildsjeler, med bred og god støtte fra næringsliv og kommuner har vært vinneroppskriften.
Norsk kultur trenger et løft som starter nedenifra. Lokale initiativ må få gode rammevilkår, samtidig som offentlige tiltak som kulturskoler må forsterkes og videreutvikles.
Det er ekstra moro å være kjerringa mot strømmen når tiltakene virker. Lokalt må vi derfor fortsette å bygge opp under det lokale kulturlivet. Støtt i form av penger og å møte opp. Det gjør oss til en rikere kulturregion.

Naturkrefter

Vi sier det første snøfallet kommer som julekvelden på kjerringa, for selv om vi vet at det kommer, er det like overraskende hver gang. Vi har kjørt bil på vinterføre så sent som året før, men ved første snøfall er vi igjen amatører.
Når naturkreftene viser styrke her i landet, skjer det heldigvis nesten alltid med et forvarsel. Vi vet på forhånd at uværet kommer, så også denne gangen. Vi vet småbekker vil gå over sine bredder, og at vannstanden vil stige i både elver og innsjøer. Likevel er respekten for naturkreftene tilsynelatende liten, helt til vi står med vann til anklene. Manns minne er ikke all verden.
Foreløpig er det heldigvis ikke meldt om større ødeleggelser. Kanskje har ikke vannet steget høyt nok ennå, eller kanskje er vi bedre forberedt nå. Respektene for vannmengdene er likevel ikke stor nok hos alle.
Kjentmann på elva, og skipper på elvebåten Dronning Tyra, Ragnar Braata minner oss på alvoret. Hold dere unna elva, er hans klare råd. Han minner om at strømningene i elva er stadig skiftende, sterke og livsfarlige. I tillegg har vi fare for utglidninger av masse.
En flomstor foss og elv er et mektig og fascinerende skue, men det er altså krefter vi må ha stor respekt for. Nettopp derfor skremmer det å se at barn og unge får oppholde seg både ved og i elva nå. Her må vi ta et felles ansvar for å lære de unge om kreftene og farene. Skader på materielle verdier kan vi håndtere, men personskader må vi unngå. Da er eneste fornuftige råd det Braata gir: Hold dere unna elva og andre rasfarlige områder.