Viser arkivet for januar, 2013

Sterkere posisjon

– Så må vi i denne sammenhengen ikke glemme Ringeriksbanen. Den betyr mye for presset i Oslo-regionen og gjør at vi kan utnytte kapasiteten i den store flaskehalsen i Jernbane-Norge, Oslotunnelen, bedre, sier leder i transportkomiteen, Knut Arild Hareide (KrF) til Aftenposten.
Uttalelsen kommer i forbindelse med at Høyre og Fremskrittspartiet mener at regjeringspartiene driver bestillingsverk av rapporter som konkluderer med at full utbygging av InterCity-triangelet er samfunnsøkonomisk ulønnsomt.
Det foreligger nå tre rapporter om samfunnsnytten av den nye jernbanesatsingen. Jernbaneverket, Vista analyse og Transportøkonomisk institutt (TØI)/Dovregruppen har alle regnet på konsekvensene av gigantinvesteringen, men konklusjonene spriker. Forutsetningene i beregningene er da også forskjellige. TØI går lengst i å si at de ytre delene av triangelet er særlig ulønnsomme, og at det bør prioriteres å øke kapasiteten gjennom Oslo i en ny tunnel.
Med Hareides uttalelse til Aftenposten vokser optimismen for en forkortet Bergensbane, gjennom utbygging av Ringeriksbanen. Elementet med Ringeriksbanen var jo egentlig ikke tema i rapportene eller kritikken fra Høyre og Frp.
Foruten forkortet reisetid med tog mellom Oslo og Bergen, er det avlastningen av den kraftige veksten i Oslo som er de tyngste argumentene akkurat nå. Mye tyder på at Ringeriksbanen dermed seiler opp som et riktigere prosjekt enn den ytre delen av InterCity-triangelet, i alle fall i de tidligere fasene. I klartekst betyr det at Ringeriksbanen kan prioriteres tidligere, uten å komme i konflikt med den tverrpolitiske enigheten om behovet for jernbaneløftet som skal binde arbeidsmarkedene på Østlandet sammen.
Signalene som nå kommer er godt nytt for alle som har ventet på Ringeriksbanen, helt siden den ble vedtatt bygget i 1992. Planene har endelig fått plass i en helhet. Transportkomiteens leder sine uttalelser våger vi tolke som meget positive signaler på hvilken posisjon Ringeriksbanen nå har.

Tilbake på elva

Tyrifjord Cruise ser dessverre ingen mulighet for å drifte elvebåten Dronning Tyra i år. Dersom båten blir stående på land, vil det være dårlig nytt for alle som er glad i elva, men også for utviklingen i et regionutviklingsperspektiv.
Heldigvis har Tyrifjord Cruise fortsatt troen på å få M/S Dronning Tyra tilbake på elva, men altså ikke i år. Godkjenninger og kontroller, sammen med ordinær drift, er dyrt. Inntektsgrunnlaget står åpenbart ikke i samsvar med dette, i alle fall ikke i dagens driftsform.
Natur og vær har ikke vært på dronningas parti de siste sesongene. Høy vannstand har begrenset mulighetene for å kunne ta seg under Busundbrua, og opp til Hønefoss. Sterk vannføring, kombinert med en ikke altfor sterk motor har gitt utfordringer. Når godværsdagene i tillegg har vært for få, blir summen negativ.
I fjor sommer, etter nær fem års drift, fraktet Tyra passasjer nummer 15.000, og mange har hatt gode opplevelser med elv, fjord, region og båt. Spørsmålet er nå om det er markedsgrunnlag for fortsatt drift som baserer seg på slike turer alene. Kanskje er tiden inne for å vurdere nye driftsmodeller.
Vi støtter eiernes tanker om å utvikle Tyra til en restaurantbåt. Sett i et byperspektiv ville det vært enda bedre om Tyra hadde sin base i byen, og ikke på Helgelandsmoen. Fortøyd ved Gladtvet brygge ville den vært et smykke for byen. Med 75 plasser er restaurantmulighetene gode. Ser vi i båthavner rundt i landet vil vi oppdage at mange kan kose seg i båten uten å forlate brygga. Faste åpningstider er en viktig forutsetning. I tillegg kunne den kjøre charterturer når kundegrunnlaget og vannstanden tillater det. Da kan også turens lengde tilpasses kundens ønsker og muligheter.
Alternativt kan man tenke eierskap i driftsselskapet som baseres på forpliktende idealisme.
Uansett driftsform er det viktig at Tyra returnerer til Storelva så snart som mulig. Den er viktig for å bygge identitet rundt elva, som jo er en av regionens unike og naturgitte fordeler.

Urimelig kostnad

Helgelandsmoen Næringpark har fått krav om å betale over 160.000 kroner i tilkoblingsavgift for tilbygget som huser treningssenter ved Ringeriksbadet. Daglig leder Bjørn Hartz mener avgiften ikke står i forhold til kommunens kostnader med anlegget.
Tilkoblingsavgift beregnes etter antall kvadratmeter i tilbygget, og treningssenteret betaler en avgift som tilsvarer fire eneboliger.
Utspillet fra en bekymret daglig leder, som naturlig nok har til hensikt å få redusert det han betrakter som en urimelig høy regning, avstedkomme følgende spørsmål:
Skal et treningssenter med stor plass kunne bringe til torgs mange gode hensikter og løfter om høyt vannforbruk, for dermed å kunne forhandle seg fram til en lavere tilkoblingsavgift?
Hvis problemstillingen var så enkel, ville svaret vært negativt. For slike saker danner presedens, og mange vil kunne argumentere på samme måte i årene fremover. Når et treningssenter slipper billigere unna, så bør vel også en bedrift eller andre plasskrevende virksomheter få samme mulighet…?
Men denne saken kan løses uten å måtte gå på akkord med regler og forskrifter, som jo sier at svømmebasseng, idrettshaller, klubbhus og grendehus bare skal betale tilkoblingsavgift tilsvarende en enebolig.
Det kan vel ikke være tvil om at treningssenteret med tilhørende badeanlegg inngår i denne gruppen?
Det er altså mulig å løse dette til beste for Helgelandsmoen Næringspark og til sjuende og sist alle brukerne av badeanlegg og treningssenter, når saken legges fram for politikerne i formannskapet i morgen.
Fra utsiden ser dette enkelt ut: Næringsparken bør med det aller første få beskjed om at tilkoblingsavgiften reduseres betydelig. I saker hvor det åpnes for skjønnsmessige vurderinger, må det også brukes skjønn. Rett skal være rett.

Dødsbranner

Den tragiske dødsbrannen i Sagaveien i Hønefoss har satt sitt preg på hele lokalmiljøet. En familie på tre ble rammet hardt og brutalt for litt over en uke siden – med to døde og én hardt skadet. Andre steder i landet har vi sett flere lignende branner med tragisk utgang.
Vi skal overlate til politiet og andre å kartlegge branntilløp og årsakssammenhenger. Men vi benytter anledningen til å minne hverandre om hva som kan gjøres for å unngå alles store mareritt, nemlig en husbrann.
Ganske typisk er det at branner oppstår på den kaldeste tiden av året. Det fyres kraftig med strøm, ved og olje, og fyringsløsninger og pipeløp får prøvd seg maksimalt. I god tid før vinteren setter inn, bør fyringsanlegg testes og vedlikeholdes.
Og hva med det elektriske anlegget? Husker du sist el-kontrollen var på besøk? Det er ingen grunn til å vente på at kontrolløren skal oppsøke deg, selv om det skjer i noen ganske få tilfeller. Til sjuende og sist hviler ansvaret på deg som huseier. Noen tusenlapper investert i nytt sikringsskap eller ledningsopplegg kan være vel verdt pengene. Og husk for all del å løse opp i ledningsfloker rundt TV-apparat og stereoanlegg. Overoppheting som følge av overbelastede skjøteledninger kan utmerket godt være forløperen til en husbrann.
Når uhellet er ute, er det viktig å være forberedt. Når byttet du sist batteri i brannvarsleren? Og vet du egentlig om og hvordan brannslokkingsapparatet virker? Kanskje har det utgått på dato for lenge siden.
Undersøkelser viser at bare 1 av 10 har gjennomført brannøvelse i hjemmet i løpet av det siste året, og under halvparten har en rømningsplan i tilfelle brann.
Helst vil vi unngå å tenke på det verste som kan skje oss, og heldigvis er det de færreste som rammes. Men det å sikre seg med både riktig vedlikehold og nødvendig verneutstyr, bidrar til trygghet – og ikke minst kan det bidra til å redde oss gjennom en krisesituasjon.

Bonus til besvær

Det har vært en nær unison negativ mottakelse av nyheten om at en gruppe sentrale ledere i SAS har fått bonus for å stå i sine stillinger: «Lederne får bonus, mens de ansatte må gå kraftig ned i lønn. Lederne trengte ikke engang å levere et spesifikt resultat for å få bonus.»

Desperate tider krever desperate tiltak, heter det. La oss titte i bakspeilet. SAS har over år kommet opp i et økonomisk uføre. Organisasjonen var for stor og tungrodd, og flyparken var dyrere å fly enn konkurrentenes. Andre flyselskaper, med mindre kostnadsbase, har gradvis tatt både markedsandeler og omdømmeseire. SAS sto bokstavelig talt ved konkursstupet.
Hva hadde effekten av en SAS-konkurs vært? 15.000 personer over hele Skandinavia hadde mistet sine jobber. Da tar vi ikke med følgekonsekvenser av en SAS-konkurs i leverandørleddet. De skandinaviske landene, som jo eier SAS, hadde tapt store verdier. Svært underordnet, men likevel, ville konkurransen i flymarkedet blitt lavere, som i sin tur ville gitt høyere priser for oss forbrukere.

Sparepakken som SAS har laget er dramatisk og svært omfattende. I gjennomsnitt vil de SAS-ansatte måtte gå 12 prosent ned i lønn. Lederne, også de som fikk bonus, går ned mellom 15 og 17 prosent, mens konsernsjefen går ned 20 prosent. Administrasjonen reduseres med 800 ansatte. Store deler av virksomheten selges eller tjenesteutsettes.

Medisinen er tøff, men den er tross alt bedre enn konkurs. Det var motivasjonen til SAS-ledelsen, som da var avhengig av at kritisk nøkkelpersonell ikke sluttet. Ja, for hva hadde skjedd om en eller flere av disse valgte å sikre seg selv ved å begynne i en ny og trygg jobb, midt i en helt avgjørende fase? Bonusenes utforming og omfang kan diskuteres, men dagens hylekor må nyanseres. Å sikre kritiske ressurser er en av flere suksesskriterier i en omstilling.

Operasjonen lyktes, og tusenvis av arbeidsplasser ble reddet. Hadde konsernledelsen vært åpen overfor tillitsvalgte om de kritiske behovene og det ekstraordinære virkemidlet på forhånd, hadde vi forhåpentligvis hatt et annet utgangspunkt for denne bonusdebatten.

Viktig lederrolle

Ringerike Arbeiderparti er på jakt etter ny leder, når Alf Meier går av på årsmøtet 9. februar. Ordfører Kjell B. Hansen er forespurt om å overta, og sier til vår avis at han stiller seg til rådighet.
Lederrollen i kommunens største parti er viktig, og særlig nå. Det er valgår, og det skal jobbes iherdig med viktige samferdselssaker.
Omtrent samtidig med at Hansen gjøres aktuell for et lederverv, er det klart han av helsemessige årsaker må trappe ned. Det naturlige spørsmålet blir da hvor riktig det er at Hansen blir ny lokalpartileder.
Hansen vet i så fall godt hva han går til. På 90-tallet hadde han samme verv gjennom flere år. I tillegg har han mange års organisasjonserfaring som tillitsvalgt på Follum. Og ordfører har han vært siden 2007.
Den viktigste utfordringen nå, både for Ringerike Arbeiderparti og de andre lokalpartiene, er å øke det politiske engasjementet. I en kommune med et bredt og ganske unikt partisamarbeid, er den politiske debatten nesten fraværende. Det er rørende enighet i de fleste saker, og det meste dreier seg om økonomi – ikke politikk.
Et sterkt fokus på økonomi har vært tvingende nødvendig, det er det ingen tvil. Men flere enn i dag må våge å ta debatter om viktige saker.
I dette bildet er Kjell B. Hansen, med sin brede politiske og organisasjonsmessige erfaring, helt sikkert mannen som kan blåse nytt liv i en bortimot hvilende Ap-organisasjon. Han vil i så fall være avhengig av å kunne spille på ulike personer og kvaliteter i partiapparat og medlemsmasse. Men aller helst bør det tenkes helt annerledes. Aller helst bør Hansen spares i denne omgang.
lokalpartiene, og i dette tilfellet Arbeiderpartiet, har behov for å bygge nye profiler og meningsbærere. Valgkomiteens formann bør derfor tenke seg grundig om før han eventuelt ber Hansen påta seg det viktige ledervervet – han som har mer enn nok fra før.
Flere må utfordres til å ta i et tak! Flere må på banen!

Vei avgjør valget?

Alle som ser hva nye samferdselsårer til regionen vår kan bidra til, gleder seg når sentrale politikere snakker opp Ringeriksbanen og E16. Sist ut av garantistene er Jan Tore Sanner fra Høyre.
En gledelig regionintern observasjon er at «garantistene» etter hvert er blitt så mange at de snart sparker inn vidåpne dører. Samtidig vet vi at ingen ting er over før avtaler er kommet på papir, og signert. Derfor må ikke trykket fra regionen nå avta, snarere tvert imot.
Politikerne må holdes ansvarlig for sine uttalelser og garantier. Ringerikes Blad mener at samferdselsspørsmål for regionen bør være utslagsgivende når regionens velgere går til valgurnene i høst. Det skal vi også være tydelige på nå. Samferdselsløfter for regionen vår er ikke valgløfter politikere skal ha råd til å bryte.
Samtidig krever en så offensiv innstilling mye av oss som skal bruke de nye samferdselsårene. Først og fremst må vi sørge for effektive og gode beslutningsprosesser knyttet til kommunale planer. I så måte var tirsdagens felles møte mellom Hole og Ringerike knyttet til nye E16 gledelig unisont.
Dernest kommer vi til finansieringen. Om lag to av tre kroner som finansierer nye veiprosjekter i Norge i dag, er bompenger. Vei koster, og brukerne må i gjennomsnitt ta to tredjedeler av regningen i dagens regime. Dette er en måte å kjøpe seg oppover på prioriteringslisten. Vi kan nok stå hardt på at staten skal ta større del av regningen, men da vil prosjektet falle på prioriteringslisten. Det er vi som region ikke tjent med nå.
I tiden fram mot det store dokumentet som utgjør Nasjonal Transportplan går i trykken i begynnelsen av mars, vil Ringerikes Blad ha et spesielt fokus på tematikken. Vi ønsker å synliggjøre behov og verdi for utviklingen, og vi vil avkreve svar og forpliktelser. Denne sjansen til et samferdselsmessig løft skal ikke gå forbi oss nå. I disse ukene ønsker vi oss gode innspill og tydelige standpunkter fra lokalt næringsliv, politikere og andre samfunnsengasjerte. Ta kontakt med oss. Gjennom en solid spurt skal vi få til dette løftet sammen.

Kampen for lokalsykehuset

Ledelsen i Vestre Viken Helseforetak vil legge ned sykehuset i Kongsberg, og bygge et stort, nytt sykehus i eller ved Drammen. Byggestart er planlagt allerede i 2016. Spørsmålet som melder seg da, er naturlig: Er Ringerike sykehus nestemann på nedleggingslista? Må vi i framtiden reise til et gigantsykehus i Drammen?
Siden helseminister Jonas Gahr Støre (Ap) har vært positiv til sentraliseringsplanene, knyttet det seg betydelig spenning til hans besøk ved nettopp Ringerike sykehus i går. Ville han gi noen lovnader?
Nærhet til gode helsetjenester er viktig for oss alle. Avstanden til nærmeste sykehus er viktig for lokalbefolkningens opplevde trygghet. Ser vi på kartet over Buskerud er ikke avstanden fra Kongsberg til Drammen avskrekkende, men det er den heller ikke fra Hønefoss til Drammen. Er det ikke da rimelig å anta at et nytt storsykehus vil kunne tilby oss flere og bedre tjenester, som i tillegg gir mer helse pr. offentlige skattekrone?
Suksess ligger ikke nødvendigvis i volum, særlig ikke når det kommer til helse. Det finnes ferske, grelle eksempler på at gigantsykehus mislykkes både når det gjelder kvalitet og økonomi. Langt viktigere enn volum og størrelse er gode kompetansemiljøer og effektiv administrasjon. 22. juli viste Ringerike sykehus verdien av å være et kompetansesenter innenfor akuttmedisin. Nettopp derfor var også helseministeren på plass i går for å hedre.
Selv om helseministeren ikke ville komme med konkrete lovnader eller forsikringer knyttet til fremtiden under sitt besøk ved Ringerike sykehus, tyder alt på at nedleggelsesspøkelset ikke er her nå. Samtidig, kampen for sykehuset vårt er neppe over. Vi må fortsette å fortelle hvorfor sykehuset er så viktig for oss. De ansatte ved sykehuset må, sammen med ledelsen, fortsette å videreutvikle kvalitet og fagmiljøer som i praksis viser at det ikke kan gjøres bedre i en helsefabrikk. Lokalsykehuset i Hønefoss, med et bredt helsetilbud, må bestå.

Ny bane i 2023

Forrige uke ble det avholdt et interessant seminar på Stortinget, med lovende signaler som resultat. Forum Nye Bergensbanen og to stortingsrepresentanter fra Hordaland sto bak seminaret, der blant annet Ringeriksbanen var tema.
Felles for de deltakende var ønsket om, forståelsen og behovet for, en rask utbygging av Ringeriksbanen, som del første del av en forkortet Bergensbane. Ingenting gleder oss mer! Sammen med utbyggingen av ny E16 vil dette være et samferdselsmessig kvantesprang for Ringeriksregionen. Innstillingen i møtet vitner også om gjennomslag for argumentasjon om hvor viktig og samfunnsmessig lønnsom banen er.
Vi merker oss også at Høyres fraksjonsleder i transportkomiteen, Øyvind Halleraker, mener at avlastning av Oslo er et godt argument for Ringeriksbanen. Dette lover godt for et bredt politisk samferdselsforlik.
Mulige veier til målet om realisering innen 2023/2025 fikk oppmerksomhet i Ringerikes Blads dekning. Ringeriksordfører Kjell B. Hansen er påpasselig med å understreke at det ikke er noen uenighet i prosjektet. Det er viktig, for tydelig og felles strategi er forutsetning for en ryddig og effektiv prosess mot sentrale myndigheter.
Nyanser i strategivalget er det, og består kort oppsummert i om man skal behandle utbyggingen av Ringeriksbanen som et selvstendig prosjekt, eller om det skal hektes på det langt større jernbaneprosjektet som kalles InterCity-samarbeidet. Uansett er ambisjonen at banen skal med i Nasjonal Transportplan i perioden fram til 2023.
Først og fremst er det godt å høre at så mange har tro på realismen i en rask utbygging. Om prosjektet skal stå på egne ben eller være del av et større prosjekt er for framtidige brukere, regionens innbyggere, og for regionens framtid mindre viktig. Hvordan prosjektet sikrer nødvendige allianser for rask gjennomføring er derimot viktig. Dette handler om politisk håndverk. Her må vi ha tillit til kompetansen og kunnskapen som prosjektledelsen, Kjell B. Hansen, Martin Kolberg og andre tilegner seg fra sentrale fora.

Stormarkedet

Magasinet ved Hønefossen var 70-tallets svar på en ny kjøpetrend. Gjennom over 40 år har Stormarkedet i Hønefoss vært et begrep, både for byen og dalførene rundt. En tur til Hønefoss var ofte ensbetydende med et besøk på det store senteret.
Men noe har skjedd. Stormarkedet er ikke lenger et sydende kjøpesenter. Nedsenkede gitre og enkelte tomme lokaler virker negativt på de besøkende, det samme gjør tidvis løse gulvfliser og glatte gulv.Senteret mangler giv og glød.
I dagens avis kommenterer eier Oddvar Røysi det hele med at butikker kommer og går, og at «det aldri er helt fullt i kjøpesentre». Han virker tilsynelatende upåvirket av det mange oppfatter som manglende vilje til å holde temperaturen oppe.
La oss håpe det ikke stemmer. For Stormarkedet fortjener bedre, det samme gjør kundene og alle som driver forretning. Alternativet er å tenke helt annerledes for hele området – kanskje uten forretninger. En oppgradering må innebære mer enn et bilvaskeanlegg på parkeringsplassen.
Mye vann har rent i fossen siden 1971, og mange kjøpesentre har gjennom årene prioritert utvikling i takt med tiden. Et moderne senter har et minimum av forretninger, kombinert med spisesteder og små pusterom. Og det planlegges spesielt for kundelogistikk og fysisk oppbygging – innredning, farge- og materialvalg.
Ingen lokale forretningsbygg kan vise til en tilsvarende spennende beliggenhet og bygningsmasse som nettopp Stormarkedet, med sin helt spesielle stil. Tett inntil Hønefossen, midt på bybrua, med store parkeringsarealer tilgjengelig, og med idylliske Øya som nabo, eid av Haakon Tronrud.
Spørsmålet nå er hva duoen Røysi/Tronrud kan få til sammen. Hele området, som rammes inn av Arnemannsveien, bybrua og fossen, må sees under ett.
Mulighetene er mange, og forslagene flere. Området er svært viktig for utviklingen av byen.