Viser arkivet for september, 2012

Hva med Utøya?

Om et par uker legges forslag til reguleringsplan for Utøya ut på høring, og alle inviteres til å si sin mening. En reguleringsplan er et kart som viser utnyttelsen av et område rent teknisk, men dette handler om så mye mer.
Et av mange spørsmål er hva Hole kommune, og forsåvidt også hele lokalsamfunnet, vil med øya. Den eies av AUF, men det betyr ikke at Arbeiderpartiets ungdomsorganisasjon alene skal mene noe.
Utøya-hendelsene er ferske, og temaet følsomt. Pårørende og etterlatte har krav på respekt, noe som stiller store krav til hvordan den videre saksgangen håndteres.
Men forsiktighet rundt håndteringen må ikke munne ut i likegyldighet. Lokalsamfunnet må våge å mene noe om hva øya i Tyrifjorden skal være i fremtiden – og ikke minst hva kommunen skal være kjent for.
Skal Hole være 22. juli-kommunen, med alt hva det innebærer av terror, død og tragedie, eller kan det bygges et omdømme rundt det å håndtere en av etterkrigshistoriens verste hendelser?
Visst kan Utøya fortsatt være stedet hvor unge politikere former og formes. Kanskje med bedre utgangspunkt enn noen gang kan det meisles ut holdninger og synspunkter om åpenhet, mellommenneskelige forhold og demokratiske prinsipper.
Her kan det også arrangeres fredskonferanser og toppmøter mellom statsoverhoder og ledere. Den lille fjordkommunen i Buskerud kan bli senter for internasjonal forståelse.
Men Utøya må også ha rollen som offisielt minnested. I overskuelig fremtid må pårørende og etterlatte få ha nettopp 22. juli som sin egen dag. En minneplass sentralt på den hjerteformede øya må ellers i året kunne oppsøkes av nær sagt hvem som helst. Det finnes mange eksempler rundt om i verden på at folk i hopetell oppsøker slike steder. Det må det legges til rette for også her.
Utøya må ikke forbli terrorøya, men et sted for samhandling og forståelse.

Livsfarlig "lek"

Tirsdag kveld ble bussjåfører i Hønefoss blendet av laser. Guttestreker? Nei, det er langt farligere enn som så. Statens strålevern ber nå foreldre som finner slike i egne hjem, om å destruere dem.
Lasere har i dag mange funksjoner, og de finnes i mange forskjellige utgaver. De svakeste er slike de fleste av oss har sett som pekepenner. De kraftigste brukes i militær forsvarssammenheng, og kan brukes til å skyte ned missiler eller raketter.
Det er ikke vanskelig å kjøpe lasere. Både på nett, i utlandet, og i norske gateboder er de lett tilgjengelige. Utfordringen er at merkingen av laserne i mange tilfeller er svært mangelfull. Hvor sterk, og dermed hvor farlig den er, er dermed vanskelig å være sikker på.
Håndholdte laserpekere kan være alt fra sterke lommelykter, som i mindre grad er farlig for den som treffes, til sterke lasere som gir umiddelbar og permanent øyeskade.
En ting er de skadene som du som blir truffet av det sterke lyset, utsettes for. En annen ting er hvilke konsekvenser som oppstår når du blir blendet. Luftfartstilsynet har så langt i år registrert over 50 hendelser der piloter av fly og helikoptre er blendet av lasere fra bakken. Mulige konsekvenser av dette bør det være unødvendig å utbrodere.
Å leke med laser er altså et nokså utbredt problem. Også lokalt er det slik. Uten å tallfeste, får lokalt politi titt og ofte meldinger om dette. Når sjåfører blir blendet kan det medføre livsfare for dem som sitter i kjøretøyet, men også for dem som kan bli truffet av kjøretøyet. En av bussjåførene som ble truffet denne uka, måtte stanse bussen helt i påvente av å få tilbake synet.
Vi mistenker ikke at noen leker med laser i den hensikt å skade. Det kan like fullt bli resultatet. Nordiske strålemyndigheter har nå henvendt seg til EU for å få til et forbud mot omsetning av kraftige laserpekere. Saken er til behandling. Uansett må vi som foreldre ta ansvar for at våre unge kjenner til farene, og hindrer dem i å bruke laserpekere.

Kom på banen!

For øvrig mener vi at Ringeriksbanen bør bygges. Slik avsluttet tidligere redaktør i Ringerikes Blad Trond Hjerpseth alle sine ledere i over ett år på nittitallet. Ringerikes Blads standpunkt står fast også i dag, men veien fram ser ut til å være lang.
Fem-seks år etter at arbeidet med å utrede Ringeriksbanen startet i denne omgangen, legges planen nå i en skuff. Da hadde planen vært ferdig siden 2009. Samferdselsdepartementet mener planen har for store mangler. Hva som er den eksakte politiske strategien bak skuffleggingen kan synes uklart, men at fokus nå ligger på InterCity-triangelet Skien-Halden-Lillehammer er ingen hemmelighet.
Ringeriksbanen ser ut for å være et sidespor i departementets arbeid, og en reell frykt er at Bergensbanen tenkes i en trasé utenfor Hønefoss. Kanskje er også Bergensbanen nedprioritert i det hele, siden stadig flere flyr distansen mellom Oslo og Bergen i dag. Dette vil i tilfelle være en fallitterklæring for langdistansetog i dagens form. Vi kan håpe på høyhastighetstog, men vi bør ikke holde pusten i forventning.
For Ringeriksregionen ville en bedre jernbaneforbindelse til Oslo bety ekstremt mye. Nå ser det ut for at den rødgrønne regjeringen bare holder veialternativet åpent. Ny E16 er definitivt også viktig, men tilnærmingen virker underlig fra en regjering som i alle fall snakker mye om miljø.
Det er et år til stortingsvalget, og som region etterlyser vi en langt tydeligere visjon og strategi. Hva vil de politiske partiene? Partier som ikke vil prioritere viktige samferdselsmessige saker i vår region bør få vansker med å sanke stemmer her. Skal vi fortsette den gode utviklingen i distriktet, er vi avhengig av tettere samferdselsbånd til Oslo. Det handler både om nærings- og befolkningsutvikling.
Vi trenger modige og handlekraftige politikere, både lokalt, men aller viktigst sentralt. Behandlingen av saken om Ringeriksbanen viser at det har vi ikke hatt de siste stortingsperiodene. Buskerudpolitikere som har ambisjoner om stortingsplass, må nå på banen for Ringerike. Vi er lei av å bli holdt for narr!

Grip mulighetene

Selv om intensjonen både er god og riktig, blir noen uttrykk litt forslitt. «Nå må alle gode krefter finne sammen og jobbe sammen», er et slikt. Denne gangen er uttrykket helt presist.
Det var Johnny Olsen som fikk ballen til å rulle. Han skulle ta med seg venner til fantastiske Sankthanshaugen for å se utsikten over Hønefoss by. Vel oppe på haugen ble han skuffet. Utsikten som før var der, har grodd helt igjen.
Gjennom lokalavisen fortsatte ballen å rulle gjennom privat og offentlig engasjement. Det er flere områder som har hatt samme utvikling som Sankthanshaugen. Schjongslunden og Petersøya er to andre sentrumsnære områder som flere ønsker å ta tilbake til fordums stolthet. Også andre steder i regionen fortjener rydding og hogst.
Ringerike kommune har inntatt en meget offensiv holdning. De vil legge til rette, og stiller både folk og maskiner til disposisjon.
Vi vet fra andre sammenhenger at i det øyeblikket privat næringsliv, det offentlige, og lokale ildsjeler samarbeider, blir kraften ekstra sterk. Ringerike Utvikling, Ringerike Næringsforum, Frivilligsentralen og Ringerikes Blad har funnet sammen, og inviterer nå til ryddeaksjon og dugnad.
Før aksjonen kom i gang har allerede en privat aktør bevilget penger til rydding av Schjongslunden ved hjelp fra Gamle Ullerål skole/Honerud. Vi håper modellen kan brukes av flere.
Som lokalavis vil vi være med å knytte bånd mellom lokale næringsdrivende som vil bidra økonomisk til en enda bedre region, og lag og foreninger som kan gjøre jobben på dugnad. Vårt håp er å bygge en sponsorbank der private midler kan gå direkte og uavkortet til lokale lag som trenger penger til sitt daglige arbeid.
Alt ligger til rette for at alle gode krefter kan finne sammen, til beste for lokale frivillige lag og foreninger, og for en forskjønnelse av regionen. Ut- og oppfordringen er: Bli med!

Byråkratisering

Politiet har fått mye oppmerksomhet etter 22. juli i fjor. Fokuset har vært til dels svært kritisk. Forbedringsområdene som er blinket ut stikker dypt i både kultur, ledelse og organisering.
Nå tar lokalt politi et praktisk grep. I politihuset i Hønefoss skal nå en ny og enklere struktur sørge for flere tjenestemenn i operativ tjeneste. Kort sagt betyr det at færre skal sitte på kontor, og flere skal jobbe med å oppklare de viktigste sakene. Det er særlig arbeidet med voldssaker som skal styrkes.
Det lokale politiet, med politistasjonssjef Roy Arild Fossum i spissen, skal ha honnør for at de tar et slikt grep. Dette vil gjøre samfunnet vårt tryggere, og ikke minst bidra til at vi som bor her kan føle økt grad av trygghet.
Ingen skal hevde at grepene som nå tas er enkle å gjennomføre. Vi lever i et godt, men komplisert samfunn. Vi har et veld av lover, regler, forskrifter og andre retningslinjer som sikrer god og rettferdig behandling. Slik kvalitetssikring er positiv, men det er samtidig ressurskrevende. Se bare til Direktoratet for naturforvaltning. De har fått nesten dobbelt bemanning på bare sju år. Ja, de løser langt flere oppgaver, men utviklingen sier samtidig noe om byråkratiseringen av samfunnet vårt.
I et så komplisert samfunnsbilde er det helt avgjørende med en ledelse i all virksomhet som fokuserer på, og prioriterer, de riktige områdene. Vi må ikke komme dit hen at kvalitetssikringen blir viktigere enn hovedoppgavene vi er satt til å løse. Det er mer enn gledelig at det er nettopp her lokalt politiet vil bli bedre. – Framfor alt skal vi bli tydeligere, sier Fossum. Igjen; Så bra!
Dette er ikke en problemstilling som bare er aktuell i det offentlige. Byråkratisering er en utvikling som brer om seg i hele samfunnet, også i privat næringsliv. Den spiser fokus i hverdagen, og er vi ikke bevisste nok, svekker det vår evne til å levere resultater.
Uansett sektor; Prioritering og tydelighet er en lederoppgave. Det er gledelig å se et offensivt lokalt politi vise vei her. Kanskje er det et potensial her for flere aktører, både i det private og offentlige?

På rett vei

– Er sykefravær på seks prosent så bra? Har mange dager til gode, jeg da, var det en plateprater på radio som muntert kommenterte i etterkant av en nyhetssending om det synkende sykefraværet.
Det er gledelig at sykefraværet er på vei ned. Så skal vi samtidig diskutere hva som er et akseptabelt nivå.
Vi kan spore oppsiktsvekkende positiv utvikling nå. I Jevnaker er sykefraværet redusert med et helt prosentpoeng, fra 7,3 til 6,3. I Ringerike er reduksjonen noe mindre, fra 6,4 til 6,0 prosent. I Hole er sykefraværet lavest. Også her er det en reduksjon, fra 5,7 til 5,5 prosent. Alle tall gjelder tredje kvartal, målt fra i fjor til i år.
Statistikken handler om det totale sykefraværet, og sier dermed ikke noe om forskjellen på langtids- og korttidsfravær. Det er en viktig distinksjon vi skal ta inn i bildet.
Arbeidet med Inkluderende Arbeidsliv og endrede regler for tettere oppfølging av sykefravær har endelig gitt resultater. Det skal vi være glade for. Norge har over tid vært det landet i Europa med høyest sykefravær. Er det slik fordi vi også er en av svært få som har lovfestet rett til full lønn fra første sykedag? Er vi sykere enn andre, eller er arbeidsmoralen her lavere?
Bildet kan nyanseres på flere måter. For det første har Norge lav arbeidsledighet. Vi har et arbeidsliv som er åpent og inkluderende. Med større del av befolkningen i jobb, vil det naturlig også bli slik at sykefraværet blir høyere. I andre land ekskluderes de svakeste fra arbeidslivet. Det er et stort pluss at det er rom for flere i arbeid i Norge, også de som sliter med helseplager.
Selv om det finnes gode grunner for et noe høyere arbeidsfravær i Norge, er det samtidig betimelig å være kritisk til om ordningene er i overkant gode. Ordningene koster både arbeidsgivere og det offentlige store summer. Systemet er bygd på tillit. Det betyr at arbeidstakere har et klart ansvar. Sykefravær er på vei ned. Det er et skritt på rett vei, men vi kan ikke være fornøyde helt ennå. Lavere sykefravær er god samfunnsøkonomi.

Trenger nye eiere

Ringkollstua sliter. Torsdagens eiermøte bestemte seg for å gå enda en runde for å finne løsninger, men i verste fall kan det ende med konkurs.
Stuas 20-årige historie sier sitt: Varmestue-konseptet holder ikke som inntektskilde. Det synes å være stor enighet om at stedet må utvides til å kunne ta imot overnattingsgjester og kurs- og konferansegrupper. Og med det som mål, melder også behovet seg for å finne nye eiere.
Ringkollstua har en rekke eiere som på 80-tallet bidro i spleiselaget for å sikre nettopp ei varmestue – og ikke noe mer enn det. Idrettslag, fagforeninger, Røde Kors, skogeierlaget og Skiforeningen står på aksjonærlisten, i tillegg til Ringerike kommune, Hønefoss Sparebank og Ringerikes Blad.
En vridning over til drift som konkurrere med flere lignende virksomheter i området, gjør det komplisert for flere av eierne, særlig kommunen, å være med videre. Her må profesjonelle aktører på banen. Det må tilrettelegges, investeres, utvides og markedsføres.
Bakteppet skulle være velkjent: For flere år siden sto utbyggere klare til å videreutvikle stua, men departementet sa nei. Nå er det kommet nye og mer positive signaler, men en behandling vil åpenbart ta tid.
For stuas eierselskap haster det med avklaringer. En kassakreditt som er brukt opp ved utgangen av året, sier sitt om den kritiske situasjonen. En ny driftsavtale er på plass, men den redder på ingen måte økonomien.
Ved en eventuell konkurs tvinges banken, som største kreditor, til å tenke nytt, og kanskje er veien om skifteretten den eneste farbare. Det er uansett helt feil å bruke enda flere offentlige kroner på en driftsmodell alle vet er feilslått. Kommunen har langt viktigere oppgaver å bruke penger på.
Det beste vil være om departementet klarer å hurtigbehandle søknaden om utvidelse, og at investorer overtar og utvikler stedet.

Folk i husene

I Hønefoss gjør næringsutviklingen at kommunen må gjøre en viktig prinsippavklaring: Hvor vil det være best å legge bestemte typer virksomheter, og hvor og hvordan skal boligutviklingen skje?
Samtidig er nå trasévalg for ny E16 mot Oslo kommet et hakk nærmere. Når det gjelder Hønefoss er det mest interessante hvor avkjøringen til byen blir. Blir det på Hvervenmoen, eller skal krysset legges i Styggedal? Dette henger tett sammen med hvor det er fornuftig å legge boliger, handel og øvrig næringsvirksomhet i Hønefoss.
Asplan Viak er engasjert for å utarbeide en handelsanalyse for Ringerike kommune. I rapporten rådes kommunen til å satse på sentrum før Hvervenmoen. Så lenge det handler om detaljhandel er det ikke vanskelig å følge tanken. Når Asplan Viak mener at sentrum bør fylles med kontorer før det bygges nytt på Hvervenmoen, er de mer i utakt med markedet. Oppblomstringen av kontorarbeidsplasser på Hvervenmoen har gått fort, og det er åpenbart slik at virksomhetene som flytter dit finner en økt verdi, og er villig til å betale prisen. Verdien de får, ligger i moderne og gode kontorlokaler, kombinert med et tett fellesskap. I disse bedriftsklyngene oppstår også ny vekst.
Selvsagt må vi gjøre alt vi kan for å skape et levende sentrum, og vi mener det bør legges langt større vekt på fortetting og boligbygging i sentrum. Kontorarbeidsplasser trekker folk til sentrum, men bare på visse tider av døgnet. De ansatte er stort sett bare utenfor kontorene på vei til og fra jobb. Folk som bor i sentrum, skaper liv på en helt annen måte, og når de handler i nærmiljøet styrker det detaljhandelen i sterkere grad enn kontorbedrifter.
Det viktigste i dette arbeidet er at det legges en god plan for langsiktig utvikling av Hønefoss. Så vil det over tid være slik at tilbud og etterspørsel driver utviklingen fremover. Så må det være mulig å holde to tanker i hodet samtidig. Utvikling på Hvervenmoen kan foregå parallelt med utvikling av sentrum. Det viktigste er at kommunens plan sikrer at utviklingen ett sted ikke skjer på bekostning av det andre.

Levende sentrum

Hønefoss er en by med en stolt handelshistorie. I går kunne vi lese om et av de gamle butikkeventyrene rigges for et nytt kapittel. Knut Tronrud selger byens eldste klesforretning. Klar til å overta står Thor Bård Gundersen, også det et familienavn med lange tradisjoner innenfor byens næringsliv.

Det er alltid spesielt, og for noen litt vemodig, når butikker selges eller legges ned. Heldigvis er det samtidig slik at butikker blir kjøpt av noen – noen som vil satse. Selv om Tronruds herreklesforretning nå nærmer seg slutten, ligger alt til rette for et godt neste kapittel. Gundersen er ung, har erfaring fra klesbransjen, og han vil satse.

Det er spesielt positivt at unge og dyktige folk nå velger å satse i Hønefoss sentrum. De sterke markedskreftene river og sliter i sentrumsvirksomheter. Nasjonale og profilerte kjeder etablerer seg med tunge markedsføringskrefter i ryggen. Det gjør de gjerne utenfor sentrum, i store, nye kjøpesentre eller storhandelsanlegg, gjerne et lite stykke unna der folk bor.

Hva hadde regionen vår vært uten det levende og gode sentrumet vi har i Hønefoss? Definitivt noe annet enn i dag. Derfor er det så viktig at sentrum stadig tilføres noe nytt, noe energisk.
Utviklingen i Hønefoss sentrum er positiv. De næringsdrivende står sammen om å skape positiv aktivitet. Det arbeidet er det viktig at kommune, gård-, og grunneiere støtter opp under. For å utvikle et levende sentrum, må det fortettes og fylles med boliger. Det må tenkes parallelt på gode vei- og parkeringsmuligheter, og et sentrum det er godt å være i, for hele familien.

Det er viktig at vi som forbrukere også ser sammenhengen mellom at dersom vi ønsker et levende sentrum, må vi også bruke de mangfoldige tilbudene som finnes der. Vi må handle der, spise der, og være der. Det er vårt ansvar. Så er det Thor Bård Gundersen og alle andre som driver butikk i sentrum sin oppgave å legge best mulig til rette, og invitere oss.
Sammen, men bare sammen, kan vi skape et levende og godt sentrum.

Både ja og nei

Spørsmål: Bør de to politidistriktene i Buskerud slås sammen til ett?
Ringeriksordfører Kjell B. Hansen har tidligere vært klar på at regionen er best tjent med å ha Nordre Buskerud som eget politidistrikt. Men hva er det egentlig han mener? Da representantskapet i Buskerud Arbeiderparti vedtok en uttalelse for noen dager siden, stemte ordføreren FOR sammenslåing.

Spørsmålet om å gå fra to til ett politidistrikt er ikke av ny dato, og ble fremmet første gang for mange år siden og lenge før 22. juli. Men evalueringen av politiarbeidet under terroranslaget har aktualisert saken ytterligere.
Tilhengere av sammenslåing mener politiet er best tjent med en stor, slagkraftig enhet, og at politiinnsatsen den fatale dagen ville ha sett annerledes ut med en samlet enhet. Svaret på det siste får vi aldri, og spekulasjoner gir ikke mye å slå i bordet med.

Konsekvensutredning må til. Det selvfølgeligste av verden kanskje, men likevel: Det som må veie tyngst, er hva en sammenslåing vil bety for alle som bor i Buskerud. Og hva blir konsekvensene for alle som bor i Ringeriksregionen, eller av andre grunner oppholder seg her, ved at politiet lokaliseres til Drammen?

Svaret må komme fra politiet selv. Politimester Sissel Hammer har hele tiden unnlatt å svare på spørsmål om hva hun selv mener. Men nå må hun på banen. Politimesteren må mene noe, rett og slett fordi det er hun som er best egnet til å vurdere politioppgaver og -behov i det distriktet hun selv leder.
Hva foreslår du, Sissel Hammer? La oss få vite det. Det du mener om dette, er viktig.

Når konsekvensene er på bordet, og politiet har lagt fram sin sikkerhetsvurdering, kan ordfører Kjell B. Hansen og alle andre gjøre seg opp en entydig mening.
Da forventer vi et klart og tydelig standpunkt. Både ja og nei er som kjent et ullent svar.