Viser arkivet for august, 2012

Massemønstring

Lørdag er det klart for god, lokalpatriotisk folkefest i Hønefoss sentrum. Ikke mindre enn 130 utstillere skal vise bredden i distriktets lag, foreninger og næringsliv. Da er det klart for den sjette utgaven av Ringeriksdagen.
Både arbeidsmarkedet og befolkningsforfytting har endret seg mye de siste årene. Tidligere var det slik at folk flyttet til der arbeidsplassene var å finne. Nå er dette i ferd med å snu. Bedrifter tilpasser og etablerer seg der kompetansen de trenger finnes. Dermed har det blitt vanlig å si det litt spisset at mens folk før flyttet etter jobbene, flytter nå jobbene etter folk. Det gjør at regioner som ønsker vekst er aktive i arbeidet med å forstå hva annet enn arbeidsplasser som får folk til å flytte på seg.
Muligheten til å bo landlig, men samtidig sentralt, er positivt for mange. Det samme er gode kommunale tjenester som skole, barnehage, omsorg og samferdsel. Trygge oppvekstforhold for barn og unge er viktig. Det samme er nærheten til naturopplevelser.
Fritiden blir stadig viktigere for oss. I denne sammenhengen er Ringeriksdagen et viktig verktøy. Lørdag synliggjøres den fantastiske bredden i fritidstilbud vi kan vise til i distriktet.
Initiativtaker Elsa Lill Strande Piltingsrud har sammen med blant andre Grete Bondehagen etablert en fantastisk arena. Det er klokt å koordinere alle gode initiativ som skal løfte distriktet, og i år er Ringeriksdagen organisert under Ringerike Utvikling (RU). Det sikrer soliditeten.
Alle som har besøkt Ringeriksdagen en av de siste fem årene har opplevd folkefesten, og har ganske sikkert også blitt overrasket over alle tilbud som finnes i regionen. Det vil årets besøkende etter alle solemerker også bli.
Bevissthet knyttet til distriktets kvaliteter er en forutsetning for å bygge stolthet. Lørdag står tilbudene på rekke og rad i Hønefoss sentrum. Dermed blir oppfordring før helgen: Ta turen til Hønefoss, og møt alle dem som er med på å gjøre distriktet vårt mer attraktivt.

Teori og praksis 2

I forbindelse med åpningen av den nye barnehagen på Heggen skrev vi at interne forflytninger i kommunen ville føre til at barnehagen ville bli fylt opp over tid. Da fremsto situasjonen som om barnehagedekningen i kommunen var god. Opplevelsene som familien Ask har fått etter å ha flyttet til distriktet avdekker en helt annen virkelighet. Rundt 90 barn står nå uten plass, og barnehagen på Heggen er full.
Ringerike kommune har teoretisk sitt på det tørre knyttet til barnehagedekning. Samtidig ser de åpenbart at dagens lange ventelister er et tydelig bevis på at i praksis er det langt igjen. Allerede til neste høst vil det bli krevende å fylle lovkravet også.
Minst like krevende er det at familien Ask føler seg lurt. De flyttet hit i troen på at barnehagedekningen var god. Realiteten opplever de annerledes. De opplever også at det er uklare linjer fra kommunens side. Når familien ringer kommunen, får de råd om å kontakte barnehagene direkte. Når de gjør det, får de til svar at barnehagene ikke kan gjøre noe uten klarsignal fra kommunen.
Barnehagedekning er et viktig tema når du skal velge bosted. Dersom dette ikke er på plass, vil det være et opplagt hinder for å bosette seg her. Det igjen er et klart problem om vi ser på kommunens og regionens ønsker om, og ambisjoner for, betydelig befolkningsvekst.
Kommuneøkonomien er avhengig av økte inntekter gjennom at flere skatter til kommunen. Samtidig krever befolkningsvekst investeringer i kommunale tjenester som skole, barnehage, eldreomsorg og samferdsel. Sunn vekst er avhengig av en god balanse mellom kommunens investeringer og inntektsutvikling.
Ringerike må snarest mulig se på mulighetene for å utvide antallet plasser i eksisterende barnehager, samtidig som det må vurderes nybygg. Samarbeid med drivere av private barnehager har hjulpet kommuner i tilsvarende situasjoner før. Det må også være et alternativ det ses på her, for skal vekstambisjonene opprettholdes, må noe skje raskt.

Klippe luggen

Har du hatt frisyre med lang pannelugg, vet du også hvor befriende det er å trekke håret bort fra øynene. Da er det ikke verden som endrer seg, men vårt syn på den. Alt som kommer i veien forsvinner.
Hønefoss vil i seg selv ikke endres av å fjerne vegetasjon fra utsiktspunkter, men vårt syn på byen vil. Det er jo en flott by!
Sankthanshaugen er noe så unikt som et bynært utsiktspunkt over Hønefoss by. I går kunne vi lese om Johnny Olsen, som nylig skulle vise fram utviklingen av byen for noen venner. Han ble skuffet – ikke over byens utvikling, men over hva som synes fra Sankthanshaugen. Utsikten der ifra har nemlig grodd helt igjen de siste årene. Buskas og kratt står i veien for det som kan være et postkortbilde av byen.
Kommunen, som eier området, har flere forklaringer på hvorfor området har fått gro igjen. Den viktigste er nok i dette tilfellet økonomi og ressurser. Samtidig er det godt å høre at kommunen ser potensialet i både bruk av NAV som en ressurs, og at det er mulig å invitere til dugnad med private interesser. Det må bare iverksettes, for dette er et billig og godt byutviklingstiltak.
Heldigvis finnes det mange flotte utsiktspunkt i distriktet. Vi skal være takknemlige for de mange ildsjelene som holder dem ved like. De gir oss muligheten til å oppleve distriktet fra fugleperspektiv. Det skjer noe med oss når vi legger en kvelds- eller helgetur opp til et slikt punkt, og vi får se regionens fjord, vann, fjell og kulturlandskap i all sin prakt som belønning.
Det å åpne landskapet er noe vi kan gjøre langt flere steder enn på utsiktspunkter. Langs elver og vann gror det også igjen. Dermed forsvinner viktige kvaliteter ved distriktet vårt. Ute av syn – ute av sinn.
Vi hilser Johnny Olsens initiativ om dugnad velkommen, og gleder oss over at Ringerike kommune møter det konstruktivt. Nå gjenstår bare jobben med å få en av Hønefoss’ kvaliteter mer synlig og fram fra glemselen.

Fotballøftet

Lite annet, om noe, engasjerer like mange som fotball gjør i Ringerike. I helgen var hele ett tusen gutter og jenter samlet til fotballfest under det 30. Ringeriksmesterskapet i fotball på Møltemyra.
Mye er både sagt og skrevet om at barn og unge i dag er både stillesittende og passive. Foreldre får kritikk for at dataspill og spillkonsoller gis for stor plass i barnas liv. Det ropes varsko om barnas helse og fysikk. Her, som i mange andre saker, blir bildet altfor unyansert. Det er helgens stormønstring et klart bilde på.
En fotballturnering engasjerer mange. En ting er de tusen som får briljere og bygge vennskap, erfaring, og mestringsfølelse på fotballbanen. En annen er alle dem som gjør det mulig. Grunnleggerne av Ringeriksmesterskapet i fotball, Jan Lærum og Odd Øverby har gjennom 30 år etablert en unik tradisjon. Med seg på laget har de et stort lag av støttespillere som gjør dette praktisk mulig. Foreldre og andre engasjerte stiller prisverdig opp med timevis av sosialt dugnadsarbeid. Heller ikke uten dem hadde dette vært mulig.
Så vil det alltid være dem som mener at fotball får for mye oppmerksomhet. Noen ganger har de nok også rett, men i et større bilde bør fokuset være et annet. Det er viktigere at barn og unge engasjeres i fysisk og sosial aktivitet enn hvilken idrett eller aktivitet de velger.
At engasjementet rundt fotballen er så sterkt i regionen nå er positivt. Det gjør at vi samles og jobber mot samme mål. Lokalt bygges nå en god fotballkultur, stein på stein. Vi er tett på de lokale fotballheltene i eliten. De fungerer som forbilder og helter for bredden i de lavere aldersklassene. I aldersgruppene derimellom arbeides det også godt. Idrettsalternativer til Skole Fritidsordning (SFO) finner vi både i Hole og Ringerike, og for spillere som ønsker å satse sterkere, finnes gode regionale satsingslag.
Det skjer et fotballøft i regionen. En ting er hva det betyr knyttet til å bygge en fotballkultur. Enda viktigere er hva det betyr for folkehelsen. Fotballen gjør oss godt. Den gjør oss friskere.

Alle er ikke like

Bygdeungdomslaget i Jevnaker tar opp et helt sentralt tema i skoleverket. De peker på det meget alvorlige i at hver fjerde elev i yrkesfaglig utdanning dropper ut. Bygdeungdomslagets engasjerte medlemmer mener mer praksis i skolehverdagen vil bremse frafallet.
I 2009 sendte TV Norge dokumentarserien Blanke Ark. Håvard Tjora er lærer. Han gikk inn i klasser der utfordringene var store. Som seere fikk vi følge klassene over tid. Det var gledelig, men også litt skremmende å se hvordan «superlæreren» fikk resultater over en relativt kort tidsperiode.
Ja, det var en TV-serie, og ja, her er det effekter vi skal sette flere filtre på nå når vi tolker resultatene. Likevel fikk serien satt søkelys på et svært viktig tema i skoleverket. Serien viste at elever er forskjellige, og at bruk av tilpassede læringsformer er avgjørende for effektiv individuell læring.
Tjora er opptatt av hvilke sansepreferanser som er sterkest hos hver enkelt elev når de skal tilegne seg kunnskap. Enkelte elever husker best det de har sett. Andre husker best det de har hørt eller snakket om. Noen husker best ved å være i fysisk bevegelse, mens atter andre husker best gjennom å ta på ting og bruke hendene. Tjora mener at undervisningen i stor grad må tilpasses individuelt. Ingen sier det er enkelt, men det er viktig og riktig.
Skoleverkets tilnærming til praktisk undervisning har endret seg gradvis og mye fra 1960-tallet og fram til i dag. Det får stadig en mer framtredende rolle i læreplanene, men det legges opp til stor lokal frihet. Forskning tyder på at norske lærere i mindre grad enn lærere i andre land bruker varierte og praktiske arbeidsformer. Det er uheldig.
Ingen betviler at teori er viktig. Det er ikke det saken handler om. Temaet er hvordan teoretisk kunnskap tilegnes best. Dette er like viktig, enten vi snakker om grunnskole eller videregående utdanning.
Det krever mer av både skoleverk og lærere å legge til rette for utdanning som tar konsekvensen av at ikke alle er like. Likevel er dette et faktum vi ikke har råd til å ta lett på.

Tilgjengelige kart

Terrorsaken på Utøya ble en påminnelse om hvor viktig det er med lokalkunnskap og evnen til å orientere seg.

At mannskapene valgte oppmøtested relativt langt fra Utøya, og i tillegg var på vei mot feil øy, viser et skrikende behov for å ruste opp beredskapen knyttet til kart og navigasjon.

Og den jobben har Statens kartverk i Hønefoss gått løs på. Kartverket ønsker at det etableres et høyteknologisk beredskapsteam som kan rykke ut på kort varsel og bistå nødetatene i krise.

Utgangspunktet er at et oppdatert og detaljert kartgrunnlag for hele Norge ligger der allerede. Men det må gjøres lett tilgjengelig og tilpasses etatenes behov.

Rask tilgang til nødvendige kart er avgjørende for de ulike etatenes effektivitet. I rapporten fra 22. juli-kommisjonen står det at enkel kartinformasjon om for eksempel oppmøtested kunne ha bidratt til en raskere politiaksjon.

Kanskje er det ikke de store økonomiske løft som må til for å bedre situasjonen, men mer koordinering og samkjøring av allerede innhentede og kartlagte data som ligger der. I tillegg er det selvfølgelig viktig at operative mannskaper får nødvendig opplæring.

Det arbeidet kartverket nå har tatt initiativet til, bør munne ut i en beredskap som tilsier stor treffsikkerhet med tanke på veivalg ved utrykninger – og ikke minst optimalt oppmøtested for mannskaper i uike situasjoner.

Punktum

Dommen har falt. Terroristen Anders Behring Breivik er kjent tilregnelig og idømmes lovens strengeste straff. Forvaringsdommen gjør det mulig å ta hånd om mannen så lenge det er nødvendig, på en måte som gjør at han ikke er en fare for, eller kan skape frykt i samfunnet.

Pilene peker opp

Det er ingen tvil; Vi er en region med fantastisk utvikling. Denne uken kom et nytt bevis. Ringerike rangeres topp ti over store norske kommuner med best utvikling av bærekraft og vekst siste fem år.
I dagens avis kan vi lese de oppløftene resultatene i Næringslivets Hovedorganisasjon (NHO) sin måling av bærekraft og evne til vekst. Arbeidsmarked, kompetanse, befolkningsvekst og økonomi er de viktigste parametrene i målingen.
I de senere årene har vi vært veldig opptatte av å lære av andre regioner som har fått til vekst og utvikling av et mer positivt omdømme. Det er konstruktivt, men til tider har vi nok også snakket oss selv ned. Det kan vi slutte med.
Målt over de siste fem årene har både Jevnaker og Ringerike hatt en bedre utvikling enn eksempelvis Drammen. Jevnaker har hoppet opp hele 83 plasser på NHO-rangeringen, samtidig som Drammen har falt åtte plasser. Selv med en tilbakegang i denne målingen er fortsatt Hole best lokalt, som Norges 24. beste kommune på dette området.
Det er ingen tilfeldighet at utviklingen er god. Det har vært jobbet klokt og godt lokalt de senere årene. Særlig i grensesnittet mellom politikk, kommuneadministrasjon og det private næringsliv har det skjedd mye. Her fortjener Ringerike Utvikling ros for sitt arbeid. De har bidratt til å legge til rette for dialog og en langt bedre felles forståelse av både roller, utfordringer og løsninger.
Det er fantastisk gledelig å høre hvordan de næringsdrivende snakker om holdningene i kommunene nå. Løsningsorientering og effektivitet i saksbehandlingen går hånd i hånd med ryddighet. Slik vil vi ha det. For å fortsette veksten, gjelder det å ri bølgen. Vi må spre bevisstheten rundt det gode omdømmet. Vi har ingenting å skamme oss over, og vi skal våge å fortelle entusiastisk om det positive i regionen vår, både internt, men også langt ut over regionens grenser.
Vi har sagt det før, og gjentar mer enn gjerne; Vi har all grunn til å være høylytt stolte over utviklingen i regionen vår. Her både vil og får vi det til.

Mye å lære av kongehusglipp

Selv under tett oppfølging og beskyttelse av politiet, har kongehuset i nesten ett år gjort seg selv sårbare gjennom ubetenksomhet. Saken er en viktig vekker for alle som har en smarttelefon, eller som har barn med slike mobiltelefoner.
Kronprinsessens eldste sønn har rukket å bli 15 år. For ham, som de fleste andre tenåringer, er sosiale medier en viktig del av det sosiale liv. Ment for venner og familie, deles bilder, og små og store øyeblikk i livet på åpne internettjenester. Ved første øyekast ser det ufarlig ut. Ser vi på hvordan informasjonen kan brukes av personer med mindre edle hensikter, blir det langt mer bekymringsfullt.
Med tilgang til sosiale tjenester via en smarttelefon, logges eksempelvis GPS-data. Sosiale medier lagrer også i stor utstrekning informasjon om vennekretser og interesseområder. I sum er dette ting som kan brukes for å kartlegge aktivitet, og planlegge aksjoner mot vårt lands viktigste symbol.
Nå har kongehuset tatt grep, og de aktuelle kontoene er slettet. Godt er det, men saken står fortsatt som en viktig lekse, også for oss «vanlige».
Det er mye positivt å si om sosiale medier, men det er viktig å ha et kritisk og bevisst forhold til bruken, særlig fordi deling er så enkelt med mobiltelefoner. Bilder fra festlig lag kan virke som en morsom og god ting å dele, men de ligger i praksis på nett for alltid. Det samme gjør et øyeblikks innfall som deles med en kort tekstmelding. Et feriebilde er også hyggelig å dele, men ikke hvis det samtidig logges hvor du er, og huset står tomt hjemme.
Som foreldre har vi et særlig ansvar for å hjelpe våre unge til å bygge et sunt forhold til sosiale medier. Utviklingen og utbredelsen av nye tjenester skjer i et rasende tempo. Det krever mye av oss som både brukere og foresatte. Motivasjonen for likevel å gå på arbeidet bør være god. Ubetenksomhet knyttet til sosiale medier kan koste dyrt – om enn ikke like dyrt som det kunne kostet kongehuset.

Viser verdien av intern trygghet

Sykehusdirektør Per S. Beikelia hevder han ikke har iverksatt de store tiltakene siden han ble ansatt for et halvt år siden. Likevel har stemningen snudd fra pessimisme til framtidstro ved Ringerike sykehus. Hvordan kan det henge sammen?
Helseminister Anne-Grete Strøm-Erichsen besøkte mandag Ringerike sykehus. Altfor ofte er bakgrunnen for slike besøk ute i Helse-Norge et behov for å gjøre seg kjent med utfordringer og problemer. På Hønefoss var utgangspunktet et helt annet. Etter at sykehuset fikk tilbake lokal ledelse, er alt så mye bedre. Helseminister: Se og lær.
Bleikelia bedyrer at det ikke er tatt vesentlige grep, ut over å fastholde målet om å gi pasientene god behandling og gode opplevelser.
Ikke all ledelse handler om å snu verden på hodet. Ringerike sykehus er et veldrevet sykehus, men en snikende og vedvarende utrygghet blant både ansatte og pasienter knyttet til fremtiden til sykehuset har lagt en klam hånd over virksomheten. Utryggheten gjorde at dyktige fagfolk valgte å slutte. Utrygghet rundt egen arbeidsplass er tungt å leve med over tid. Det samme er usikkerhet om rammebetingelser for god pasientbehandling.
Situasjonen i Sykehus-Norge har vært preget av omstruktureringer og sammenslåinger de siste årene. Økonomiske motiver har fått mer oppmerksomhet enn de faglige. Det er skadelig for en sektor der yrkesstoltheten er særdeles sterk.
Grepene med samlokalisering av ledelse har gjort situasjonen verre, for hvem skal man ta opp lokale spørsmål og utfordringer med, når beslutningstakeren sitter på et kontor milevis unna? Hvem kjemper for oss lokalt?
Saken viser behovet for en tydelig tilstedeværende lokal ledelse, uansett virksomhet. En ledelse som kan bygge på den kompetansen som ligger i organisasjonen, og som kan skape trygghet for dem som faktisk skal skape de gode resultatene, nemlig de ansatte.

Mobbing til livs

En lang sommerferie er over. Denne uka er de fleste barn og unge tilbake i hverdagen. De fleste gleder seg til å treffe klassevennene igjen. Samtidig er det altfor mange som gruer seg. Nå møter de igjen dem som har gjort og gjør livet vanskelig.
Arbeidet for å bekjempe mobbing har fortjent fått høy prioritet i skoleverket. Her er det mye å jobbe med. Vi kan ikke leve med at hver femte elev i grunnskolen mobbes ofte eller av og til.
Selv om mobbing er noe vi har spesielt fokus på i skolesammenheng, er ikke dette noe som bare finnes der. Også i arbeidslivet er det dessverre utbredt.
Mobbeofre kan fortelle sterke historier om effekten av det de har blitt utsatt for. Selvtillit er knust. Skolegang og viktige framtidsmuligheter er ødelagt. I ekstreme tilfeller er det nå bare en gravstein, over et altfor kort liv, som vitner om den brutale effekten av mobbing.
Mobbing er et samfunnsproblem, og det stikker dypt ned i våre verdier. Det bunner i grunnleggende holdninger knyttet til respekt og menneskesyn. Selv om mye kan gjøres i klasserommet, kan ikke dette løses bare med holdningsarbeid der. Like viktig er det som skjer hjemme, rundt middagsbordet og i familien ellers.
Skal vi komme mobbingen til livs, må vi starte med oss selv og med våre nærmeste. Ikke nødvendigvis med en pekefinger, men med et bevisst forhold til konsekvenser, bygge toleranse og sette tydelige grenser for hva som er akseptabelt.