Luftslottet

- Treklyngen er et luftslott under dagens rammebetingelser, sier Per Olaf Lundteigen fra Sp. Det er neppe innenfor dagens rammebetingelser Avinor har vurdert det formålstjenlig å komme inn i samarbeidet, med ambisjoner om å lage framtidens flydrivstoff. Treklyngen er ikke et luftslott av den grunn. Nye rammebetingelser må komme.

Det er bra Sp vil bruke betydelige midler på investeringstilskudd for miljøteknologi, men troverdigheten er skadet. I 2009, da private investorer hadde investert 350 millioner i en biooljefabrikk, stemte Sp, sammen med Ap og SV, for å fjerne avgiftsfritaket for biodiesel. Det satte en kraftig brems på all utvikling av bioolje.

Tilskudd og eierskap nå er offensivt, men en regjering har et sterkere kort: avgifter. Bruk det til å gjøre grønn teknologi mer lønnsomt. Da kommer også den risikovillige private kapitalen tilbake.

Vi kan selvsagt håpe at vi her er mye flinkere, men å håpe er ikke nok.

Vist 78 ganger. Følges av 3 personer.

Kommentarer

Jeg tror at det bør være klokt og både se helhet og omfang i de visjoner som uttrykkes fra Treklyngen sin side. Da vil man raskt måtte innse at dette vil bli krevende og langt mer krevende enn noen annet som er utviklet i fastlands Norge og innlandet. Man bør også se at også andre og mer kraftfulle skogland enn Norge sysler med de nær samme visjoner som Treklyngen.

Det viktige nå er om Treklyngen definerer en konkret utviklingsplan og tidfester fremdriften av denne. Det er denne forretnings- og gjennomføringsplan som vil danne argumenter og overbevisninger om at bygging av ny industri i Ringerike vil være tilstrekkelig god til å bli ett attraktivt og langsiktig investeringsobjekt. Derfor syntes jeg debatten om statlig eierskap eller ikke blir for snever, og syntes for øvrig også at man er for raskt ute med å slamre døra igjenn for også en slik direkte medvirkning. Det oser mer av konservative prinsipper en løsningsorientering.

Jeg er tilhenger av at staten legger forholdene til rette for utvikling av industri og nye arbeidsplasser. Derimot er jeg ikke tilhenger av utviklingsprosjekter hvor man eventuelt forutsetter subsidie liknende støtte tiltak fra staten sin side. Prosjektene må være bærekraftig og med langsiktige perspektiver. De må være forretningsmessig lønnsomme og de må inkludere marginer i forhold til risiko og svingninger både hva gjelder inntekt og kostnad.

Det arbeides nå med tiltak for det nasjonale satsingsområdet Skog og skogbasert næring. Allered, og i den aktuelle situasjon, er det tilstilt 750 millioner kroner fra staten sin side. Det er også slik at næringen langt på vei har fått gjennomslag for sine forslag til å styrke næringene og det pågår et samarbeid mellom næring, stat og tilknyttede organisasjoner for å nettopp legge premisser eller rammevilkår for dette viktig nasjonale satsningsområdet. Prosesser som har til formål å styrke rammevilkår for skognæringen.

De tiltak staten ender opp med bør også ha i seg klare forpliktelse når det gjelder aktørenes medvirkning til å oppnå utvikling. I det bildet tror, jeg som nevnt, at Treklyngen må komme opp med konkrete planer herunder om hvordan disse skal realiseres på kapitalsiden. Pan er vel da et selskap som ser på altenativer og det er jo gledlig at blant annet det statlig eide Avinor er med i disse forberedende prosesser. Dog er det realistisk betraktet forskjell på medvirkning i Pan og dette å eventuelt skulle reise kapital i 10 talls milliardklassen for å bygge fabrikker i høykostlandet Norge. Det stiller krav til forretningsmessig lønnsomhet.

Helt til slutt vil jeg nok gi Lundteigen honnør for at han spisser budskapet, og det bør heller sees på som konstruktivt enn negativt at han og andre fremfør kritiske kommentarer til realiteter rundt dette prosjektet på Follum. Vi bør for all del ikke komme i en trollbunden situasjon hvor evnen til realitetsorientering blir skjøvet til side og definert som negativitet i forhold til Treklyngens ambisjoner. Til syvende og sist er det Treklyngen selv, sammen med andre, som må legge planen og sørge for at de er både hold- og realiserbare. I en slik prosess bør dører holdes åpne fremfor allerede nå slamre igjenn de dører som ikke passer. Lundteigens utspill bør ansees like relevant som hva Vikensjefen fremfører om samme tema. I allefall på nåværende tidspunkt i gapet mellom visjon, konkretisering og realisering av den nye æra.

Annonse