Jeg har sagt det før; det “å bære sprikande hersjestaur” til torgs, fører ingensteds hen.
Nå må vi ta til fornuften, å samle oss om fellesskapets interesser. Egotrippere trenger vi ikke i denne så viktige saken.
Med en alvorlig ment hilsen fra Terje Bårdseng.

Se til Spania!
Her bygges det ut jernbane i stor stil. De bygger lokalbaner, intercity og superraske lyntog. Landet er ikke spesielt flatt, det bor folk over alt, det er fornminner over alt og landet er nesten konkurs. MEN, de tar seg råd til å bygge jernbane fordi det er samfunnsøkonomisk genialt! Og det er staten som i stor grad bestemmer hvor toglinjene skal gå, så unngår man ekstrem sendrektighet. Sendrektighet som i mange tilfeller medfører fordyrende trasévalg, uvennskap mellom ellers gode venner og flere tiår med utsettelser.
Jeg bor for tiden i Sør-Spania og bruker toget veldig mye. Det er billig, går ofte og er ALLTID i rute. Jeg kan stole på dem, og legger opp hverdagen med toget som en integrert del av den.
Toghilsen fra Benalmadena, Malaga.

Enig med leder her, ny E16 og Ringeriksbane har politikerne i Hole allerede gått inn for…bordet fanger nå! Vi får bare håpe på at prosjektene ikke igjen blir satt på sidespor ved at politikere i Hole går inn for urealistiske traséalternativer.

MEN i dagens leder viser også vår kjære redaktør at Ring Blad igjen ikke er helt på banen; han refererer i dagens avis torsdag til et oppslag onsdag fra et møte som angivelig skal ha funnet sted tirsdag, men som faktisk fant sted mandag! Håper at Ring Blad blir på “ballen” fremover, det kommer til å komme mere “mat” for avisa fra Holes lokalpolitikerne. Ring Blad fikk blant annet ikke med seg fra møtet mandag Varaordførerens forslag om å legge E16 i bru over Steinsletta for å bevare jordbruket….

Bare å beklage feil tidsangivelse for møtet. Det skulle selvsagt stått mandag. Vi skal love å være på banen, bokstavelig talt. Når det gjelder hva som ikke kommer med fra møter, er det vanskelig å ta med alle poengene i ett og samme referat.

Redaktør, helt riktig lokal uenighet vil i værste fall kunne velte viktige overordnede prosjekter inne samferdsel og transportløsning. En ambisjon om at alle skal bli enige tror jeg lett blir en ambisjon som realiseres i nye tiår på tiår med utsettelser. Dessuten forutsetter ikke vårt demokrati at alle må være enige. En slik forutsetning ville vel stanset nærsagt all utvikling… trur eg.

Jeg velger å ha en overordner tilnærming til dette med vei og bane. En snever og selvbeskyttende tilnærming er nemlig ikke alltid av det beste og i allefall ikke hvis man ser langsiktig på det. Det å være del av storsamfunnet handler også om å akseptere endringer selv om man ikke enig i det som skjer. Det bør vel kanskje først og fremst handle om på hvilken måte man best kan bidra til god samfunsutvikling slik at tia ikke går fra en og, som vi vet, alt har sin tid.

Noen ganger stiller jeg meg selv spørsmålet, hvordan ville Ringerike vært dersom vi moderne mennesker valgte å opptre like fremsynte som våre forfedre var. Bergensbanen ble etablert for mer enn 100 år siden. Det var et utrolig løft for lille og daværende fattige Norge. Ikke minst innebar det inngrep i byer, bygder, dalfører og med motstand i deler av befolkningen vil jeg tro. Opp mot ulempene eller det man ikke ønsker seg vil jo de overordnede samfunnshesyn og perspektiver ligge. Hva har ikke denne storslåtte og modige investeringen betydd for befolkningen og utviklingen fra vest til øst, og dermed også for hele samfunnsutviklingen i Norge?

Nå står vi nok engang foran mulighetene til å løfte vår egen region opp, frem og inn i en stor samfunnsmessig og miljømessig betydning. En mulighet som handler om å bygge fremtiden til beste for kommende generasjoner også i vår egen region. Debatten i Norge handler om effektive kollektivløsninger, bosetting og vekst i næringsgrunnlag. Jeg er tilhenger av å få dette til, men jeg tror ikke det vil skje med fullstendig enighet. Med vår kompetanse på alle områder er sikker på at løsningene blir riktige for befolkningen, naturen og det vil visuelt være mulig å gjøre dette i en god harmoni mellom natur, det vakre og historie.

Rundt om i det ganske land er det mange en kommune som sliper kniv til kamp og seier om fremtidens samferdsels og kollektivløsninger. De vil frem og inn i en ny tid, men det er også en hard konkurranse om ressursene som skal til for å føre dit. Norge er i denne sammenheng kjennetegnet ved at de som står samlet når målet, men det behøver ikke å bety at alle er eller blir enige om de løsninger som bestemmes. Så derfor la oss være enige med redaktøren i at nå er det om å gjøre å gi vårt lokale samferdselsporsjekt arbeidsro til å jobbe frem de beste alternativer og løsninger.

Til ordfører Kjell: Det du sier er at det neppe er mulig å oppnå enighet i denne saken, og det har du sikkert rett i. Men kan dette enorme prosjektet gjennomføres uten lokal enighet – og kan resultatet bli at banen “vedtas” på et overordnet nivå, med begrunnelsen at det oppnås store fordeler for storsamfunnet?

Hei, jeg legger til grunn at lokal enighet betyr flertall. Det betyr flertallsvedtak i politiske organ når den tid kommer at standpunkt skal fattes. Det er jo flertallet i kommunestyrene som formelt beslutter hvilket syn som kommunene skal ha til forslag om løsning.

Så langt oppfatter jeg enighet om å arbeide for E16, Ringeriksbanen, riksvei 35 og Ringerikspakka. At politikere vil bli satt under press både av for og mot kjempere er jo ikke uvanlig i et demokrati, men loddet det ligger på politikernes skulderen som også må se helhetsperspektiv og hensyn i forhold til det forslag man til slutt bestemmer seg for. Nå handler det om å få våre samferdselsprosjekter inn i NTP og det målet opplever jeg det er enighet om.

Trasevalg kan besluttes av overordnet myndighet ved å gjennomføre en statlig regulering. Lovverket åpner for dette basert på en avveining i forhold til hensyn og vektlegging. Nasjonale og overordnede hensyn vil i den forbindelse være tungtveiende. Jeg mener at virkningene av Bergensbanen og Ringeriksbanen og dermed også deres betydning for samfunnsutviklingen veier tungt og kan gi grunnlag for statlig regulering dersom saken ikke lar seg løse på andre tilfredsstillende måter. Det beste for demokratiet er imidlertid enighet i flertall.

Det er jo ikke vanlig i Norge at statlig reguleringer blir anvendt, men i forbindelse med flytogtraseen til Gardermoen ble dette løsningen. Det er jo viktig å ha i mente at man i Norge stort sett lander med enighet eller at man velger prosjektet bort. I midlertidig hører det til de absolutte sjeldenheter at man har et prosjekt i Ringeriksbanens format både hva gjelder investering og samfunnsmessig gevinst.

Jeg har hørt sentrale jernbanefunksjonærer uttale at Ringeriksbanen er blant de mest interessante og riktige prosjekter i Norge. Når man da ser investeringen som antas i størrelse 10-15 milliarder kroners klassen forstår man de overordnede perspektiver i denne saken og hvilken samfunnsøkonomi og gevinst som ligger i dette. Ringeriksbanen er jo fremhevet som et prosjekt som kan finansieres og organiseres på en selvstendig måte utenfor de ordinære måter å finansiere på. Dette i hovedsak etter samme modell som blant annet Sverige benytter. Det betyr full finansiering av hele prosjektet og dermed effektiv gjennomføring i byggeperioden.

Det er ikke uten grunn at Ringeriksbanen nå har stor oppmerksomhet og det er absolutt grunn til bygge opp under dette slik at en effektiv bane kan åpnes rundt 2025 og hvor reisetid mellom Hønefoss og Oslo vil være 30 minutter. Det er i tillegg ingen konkurranse mellom Ringeriksbanen og E 16 slik at dette veiprosjekter som vil ha en prislapp på 5-8 milliarder kroner kan stå klar til bruk rundt 2022. Motstand kan altså bringe prosjekter ut i det blå og som nevnt bør man derfor vurdere statlig regulering og effektiv byggetid.

Jeg tror sterkt på Ringeriksbanen, og på at løsningene blir forsvarlige. Dette vil være en viktig og riktig satsning for det norske samfunn, regionene og kommunene.