Om under et halvt år er det markering av det grusomme som skjedde på Utøya 22. juli i fjor.
Datoen vil bli husket for all framtid. Hvert eneste år vil det være en eller annen markering – både av det som skjedde i Hole og det som skjedde i Oslo. Verdens øyne vil være rettet mot landet Norge og kommunen Hole.
Så er spørsmålet: Hvordan skal dette markeres lokalt? Hvordan skal lokalmiljøet vårt ta opp i seg det som skjedde? Hvordan skal verdens øyne betrakte nærmiljøet rundt den vakre perlen av en øy som en julidag i 2011 ble hjemsøkt av en hemningsløs terrorist?
I disse dager tas det avgjørelser knyttet til minnesmerker rundt omkring i alle kommunene som ble berørt.
Foreløpig har Hole takket nei til minnesmerket gitt av en anonym giver, og alt tyder på at Ringerikes vil følge etter. I Hole ønsker man ikke å ta fokuset bort fra det offisielle minnesmerket som er planlagt. I Ringerike har ordføreren valgt å lytte til de pårørende, som ikke ønsker et minnesmerke lokalt.
Terrorsaken er følsom. Mange hensyn skal tas, og det er ikke minst viktig å lytte til alle som er direkte berørt. En hel nasjon er rammet, men også enkeltmennesker og enkeltfamilier.
Nettopp derfor er det så viktig å ha et bevisst forhold til hvordan grusomhetene skal markeres. Det å se tilbake på denne julidagen gir oss en ypperlig anledning til å minne hverandre på det som er viktig i livet – å ta vare på hverandre og fremme verdier som åpenhet og toleranse.
Minnesmerker må vi ha, og minnemarkeringer vil bli holdt. Når det gjelder det siste, vil dagen bli markert på mange ulike måter både innenlands og utenlands. Uavhengig av det er det helt nødvendig med et offisielt, inkluderende og bredt anlagt arrangement i nærmiljøet.
Hvis ingen tar ballen, vil noen utenfra komme og ta eierskapet også til det lokale arrangementet.