Ja, dette er ett av flere tiltak som antas å bidra til å redusere kostnadene i Ringerike kommune. Den såkalte sparelisten har i seg mange ulike tiltak, både når det gjelder tema og økonomisk virkning. Listen anskueligjør at man snur hver stein i arbeidet for å oppnå varig balanse. Det er administrasjonen i Ringerike som har utarbeidet listen og som oppgir at tiltakene både er forsvarlige og realistiske. Politikerne har på det grunnlag vurdert tiltak og besluttet gjennomføring. Administrasjonen gjennomfører nå tiltakene og det er grunn til å vente reaksjoner fra innbyggere også denne gang. Det mener jeg er sunt, men samtidig ligger til grunn ufravikelige krav til å få kommune økonomien i varig bærekraftig tilstand. Deremed står man nok en gang i en situasjon med kryssende interesser og hensyn.

Det setter politikerne under press både fra befolkning og ansatte i kommunen. Derfor er også lederartikkelens viktigste setning: …men hvorfor ikke gå foran med godt eksempel….som lederskapet i Ringerike bør merke seg og etterleve som best er.

I Ringerike kommune reguleres vilkårene for politisk virksomhet gjennom et eget reglement. Dette reglementet vedtas av kommunestyret selv. Det er ventet at dette reglementet blir tatt opp til revisjon i år, og det er nok slik at mange mener at vilkårene politikerne hevdes å leve under heller bør styrkes enn begrenses. Det blir spennende å følge utviklingen på vei mot revidert reglement og hvilke vedtak politikerne selv fatter om sine egne vilkår. Bespisningen er et element i dette reglementet og trolig det punktet som utløser minst kostnad i forhold til de mange øvrige punkter.

Jeg mener politikerne bør kunne forvente aksept for at den innsatsen de gjør skal håndteres med akseptable vilkår. Samtidig må politikerne også ha med seg det faktum at de bør gå foran med nøkternhet og særlig i en situasjon hvor det vedtas kostnadsreduksjoner på alle områder. Så mener jeg også det samme lederprinsipp bør gjelde administrasjonen som både utreder, foreslår og gjennomfører de kuttene som vedtas. Mitt syn og mine holdninger om dette er for øvrig kommentert i lokalavisen flere ganger, står fast og er i samsvar med dette å gå foran…

Med andre ord, vilkåret om bespisningen er et av flere som bør vurderes med nøkterne øyne når reglement for vilkår og godtgjøringer til politikerne revideres og nytt reglement vedtas.

Jeg tror ikke møtemat til folkevalgte er noen stor utgiftspost på kommunebudsjettet, men mener at signaleffekten ved å kutte ut dette gode er større enn å beholde det..
Jeg blir trist når jeg ser at ordføreren tror at mange av våre folkevalgte heller vil styrke vilkårene for våre folkevalgte enn å begrense dem. Missforstå meg rett, jeg vet det ikke er lukrativt å være folkevalgt, men når alt annet her i kommunen må gå på sparebluss og alle sektorer får dårligere rammevilkår blir det helt feil å gi politikerne bedre rammevilkår. Slik skaper bare økt politikerforakt, og lokker heller ikke nye engasjerte mennesker til å engasjere seg i politisk arbeid.

Brit, vi er ikke uenig her, og som du ser kommenterer jeg som meg selv. Så har du kanskje fått med det at revisjoner av reglementene i det store og hele faktisk har tendens til økte kostnader mer enn redusere. Det gjelder generelt i hele landet, men også i Ringerike er det fremført at vilkårene bør bedres.

Bedring av vilkår kan være riktig. Dette også ut fra en reell situasjon hvor Ringerike faktisk har nøkterne vilkår for folkevalgte i forhold til andre kommuner.

Dette er realiteter og derfor var også dette temaer i Ringerike i forrige kommunestyreperiode. Opprinnelig skulle forslag til nytt reglement fremlegges for behandling og vedtak før valget. Dette skjedde ikke og blant andre var Rødt opptatt av å vite hvorfor. Grunnen var enkel. Gruppen som hadde arbeidet med forslag til nytt reglement fremla ingen forslag innen fristen for utsending av sakspapirer. Det er derfor ventet at forslag til nytt reglement blir fremmet i løpet av våren. Jeg tror ikke Rødt har ambisjon om økninger, men jeg tror faktisk at et forslag vil ha i seg endringer som medfører økte kostnader. Det tror jeg også Rødt næret i og med at partiet i forbindelse med siste kommunestyre før valget 2011 etterspurte hvor saken sto.

Jeg synes det er greit å peke på at det er flere som har tatt til orde for endringer som også har inkludert spørsmål om flere folkevalgte på heltid og liknende. Dette synes jeg sett fra mitt ståsted også er temaer det både er riktig og ærlig å peke på som perspektiver i forhold til den debatt som lederartikkelen har i seg. Dersom vilkårene for folkevalgte kun fokuseres på kostnader knyttet til bevertning blir det noe snevert i og med at det nok er slik at man bør se helheten som knytter seg til vilkår som folkevalgte.

Det jeg peker på er altså at politikerne bør gå foran nettopp av hensyn til lederskapsprinsipper og signaleffekter i den sammenheng. I et slikt lys er det jeg mener at revisjon av vilkåra og godtgjøringsreglementet for folkevalgte også bør vurderes før vedtak om endringer fattes. Det er helheten som teller g da skader det ikke med fortsatt nøkternhet.