Konsernet Norske Skog velger å legge ned erverdige Follum fabrikker av følgende grunn: Det er behov for å ta ut kapasitet i markedet. Den offisielle grunnen er altså at det produseres for mye avispapir i Norge.
Gjennom de siste dagene har det også vært sterkt fokus på faktum rundt konsernets gunstige kraftkontrakt og videresalg av strøm.
En subsidieordning som ble opprettet for å bedre rammevilkårene for kraftkrevende industri, har fått en bieffekt som tydeligvis ingen har tenkt på. I alle fall ikke da konsesjonen ble gitt på slutten av 90-tallet.
I konsesjonsvilkårene er det ikke lagt inn noe som hindrer videresalg av kraft. Prisgapet mellom innkjøpt kraft og markedspris utgjør betydelige summer.
En statlig støtteordning vokste til stor butikk, og kraftsalg ble en forretningsidé for storkonsernet Norske Skog.
I dagens avis fokuserer vi på hva avtalen kan ha betydd av kraftinntekter for konsernet gjennom de siste årene. En annen side av dette er at det på et tidspunkt ble videresolgt så mye kraft, at konsernet måtte sikre eget forbruk ved å kjøpe tilbake nødvendig kraft til en høyere pris.
Hele subsidieordningen kommer i et merkelig lys, når vi ser hva som nå skjer på Follum. En bedrift som kunne vært drevet videre i en eller annen form, blir lagt ned. Viken Skog ville det annerledes, men nådde ikke fram. Konsernet hadde rett og slett bestemt seg.
Tilbake sitter Norske Skog med en svært lukrativ kraftkontrakt, som fram til 2020 vil gi store inntekter. Forretningsideen er altså videresalg av kraft.
Det skal ikke mye fantasi til for å skjønne at vilkårene for slike kontrakter må skjerpes. Men det hjelper lite med tanke på det som skjer på Follum akkurat nå. Der stenger dørene mens kraftkronene fortsetter å rulle.