Bønder mot alle

Bøndene er i harnisk over et jordbruksoppgjør som kollapset allerede før det kom i gang.
Milelang avstand mellom krav og tilbud, gjorde at landbruksorganisasjonene gikk fra forhandlingsbordet. Videre taktikk var å aksjonere, og det skulle raskt vise seg å bli synlig og effektivt. Skjønt, det siste gjenstår å se.
I går så vi en aksjonsform kanskje sterkere enn noen vi har sett fra bondeorganisasjonene tidligere: Bønder inntok forretninger og kjøpte brød i store mengder, med ett mål for øye: Å ramme forbrukerne.
På denne måten ville de fokusere på sin misnøye med tilbudet fra staten og det påfølgende forhandlingsbruddet.
For at slike aksjoner skal ha gjennomslagskraft, må aksjonistene sikre seg ryggdekning i befolkningen. I aksjoner som så direkte rammer forbrukerne, må bøndene vite at de har opinionen med seg. Hvis ikke, slår det tilbake på bøndene selv. De bygger opp mistillit, fremfor å skape sympati. Og det tjener på ingen måte saken.
Med gårsdagens aksjon gikk bøndene over streken. En ting er å stanse leveransene av råvarer, med det resultat at hyllene tømmes. Andre steder i landet har bøndene for eksempel nektet å kjøre ut mel til bakeriene. Noe ganske annet, og mye sterkere, er det når aksjonistene selv går inn og tømmer hyllene på denne måten foran nesen på andre kunder.
Regjeringen har ifølge bøndene signalisert en sterkere satsing på jordbruket enn det som skulle vise seg i tilbudet fra staten. Tilbudet var på 13.000 kroner for hvert årsverk, mens andre grupper får 17.000 kroner.
Spørsmålet er om denne avstanden forsvarer bruddet i forhandlingene. Og ikke minst, hvor forsvarlig og ansvarlig er det å gjennomføre den typen aksjoner vi ser nå?
Mest sannsynlig får bøndene en reaksjon fra befolkningen som neppe tjener deres sak.

Asfaltproduksjon

Tilgangen til asfalt ser ut til å være bedre enn noen gang her i distriktet, etter at Veidekkes nye anlegg på Kilemoen ble satt i gang. En investering på 21 millioner kroner vil forhåpentligvis svare seg både for Veidekke og flere andre.
Satsinger som dette er av stor betydning for flere enn den som tar tyngste risiko. Her snakker vi blant annet om underleverandører som nyttiggjør seg naturgitte ressurser som sand og grus i akseptabel kjøreavstand, og som nå sikres omsetning og sysselsetting i lang tid. Asfaltanlegget bruker ikke mindre enn 12 ulike typer sand og grus.
At anlegget vil kreve seks flere ansatte, kommer som et viktig pluss i en tid hvor arbeidsplasser forsvinner.
Investeringen på Kilemoen har selvfølgelig sammenheng med store veiprosjekter som venter. Sokna–Ørgenvika vil, ifølge anleggsleder Lars-Erik Thorvaldsen i Veidekke, kreve hele 90.000 tonn asfalt over en toårsperiode. Og deretter venter forhåpentligvis flere andre prosjekter, både mot Sandvika og gjennom Jevnaker.
I en hyllest av den økte satsingen på asfaltproduksjon, kommer vi ikke utenom behovet for asfalt i noe mindre skala rundt om på veier i utkantene av kommunen. De siste ukene har vi her i avisen fokusert på flere strekninger som ikke bare er dårlige, men direkte farlige.
Herved går oppfordringen til de ansvarlige i kommuner og fylkeskommuner: La oss få se konkrete resultater av det nye asfaltanlegget på Kilemoen.

The Boss er klar

Markeringen av ettårsdagen for 22. juli nærmer seg, og ingen ringere enn Bruce Springsteen skal være klar for å spille på Utøya denne dagen.
Ifølge spilleplanen for artistens Europa-turné, skal The Boss ha spillefri denne dagen.
Når både viljen og evnen er tilstede, ja da gjenstår det vel bare å signere…?

Heltemodig

Frivillige gjorde en stor og uvurderlig innsats på terrordagen 22. juli. Mange satte livet på spill, og handlet ut fra ett eneste mål, nemlig å redde ungdommer i nød.
Fortjent heder deles ut i ulike sammenhenger, og nå før helgen var det Røde Kors som valgte å løfte fram rundt 40 frivillige som ble tildelt Torstein Dales minnepris.
Den frivillige innsatsen kom både fra uorganiserte enkeltpersoner og organiserte miljøer, det vil si brannmannskaper, sykehuspersonell og politi. Men denne gangen var det altså de uorganiserte som ble hedret, og det med selveste statsminister Jens Stoltenberg tilstede.
Gjennom rettssaken tegnes det nå gradvis et bilde av denne grusomme situasjonen, med angrep, skuddsalver, flukt og krevende svømmetak. Men få av oss skjønner nok fullt ut hvilken fare disse frivillige utsatte seg for.
Det minste som kan gjøres i ettertid er å løfte fram den innsatsen og den heltedåden dette representerer. Og effekten er todelt: De involverte får sin velfortjente oppmerksom. I tillegg blir alle vi andre minnet om hvor viktig det er å trå til når det virkelig gjelder.

Vannmysterium

Hva skjer med drikkevannsbrønner på Hen, som på mystisk vis er blitt tomme? Vann renner beviselig inn, men av en eller annen grunn renner det ut igjen like fort.
Eierne av Hen Gjestgiveri lurer på om problemet kan ha sammenheng med opprydding på eiendommen til det tidligere impregneringsverket på Hen – eller om boring på en eiendom et stykke unna kan ha gitt utslag?
Situasjonen er selvfølgelig uholdbar, og forhåpentligvis finner dette sin løsning. For å sikre vanntilførselen, ville det mest sannsynlig vært best om de husstandene dette gjelder, takket ja til å koble seg til det kommunale vannverket.

Nødvendig buss

JEVNAKER-ELEVER kan velge å ta videregående utdanning på en ny og flott skole i Gran kommune. Men et dårlig busstilbud gjør det lite fristende å søke seg til Gran.
NYSKOLEN åpner til høsten, og flere er nå bekymret for at busstilbudet til og fra Jevnaker er for dårlig.
SAKEN har blant annet vært tema i regionrådet for Hadeland, og Jevnaker-ordfører Hilde Brørby Fivelsdal har sendt skriftlig henvendelse til fylkesordfører og sentrale fylkespolitikere. Oppfordringen er at busstilbudet blir bedre.
DET må være en selvfølge at det blir tatt tak i denne saken; at det blir lagt til rette for et fornuftig busstilbud for de videregående elevene i Jevnaker. Med dagens busstilbud kan ventetiden bli på flere timer.
EN skole kan være så fin og flott og tilrettelagt som bare det, men det i seg selv er ikke nok. Elevene må tilbys en tilrettelagt skyssordning, hvis ikke velger de selvfølgelig en annen skole.
NOE er gjort, med tanke på elever på Samsmoen og Furumoen som skal til eksisterende skoler på Hadeland. Tidligere måtte disse gå til rutebilstasjonen i sentrum for å komme seg videre. Nå stopper i alle fall bussen på Bergermoen.
Endelig, skatere!
SKATERNE har endelig fått et eget sted å være ikke så langt fra Hønefoss sentrum. I dag skriver vi om skateramper som er tatt i bruk i Veienmarka.
ALLE helst vil brukerne ha skatepark i byen. Hengsle, Petersøya og Livbanen har vært nevnt som aktuelle steder, men av ulike grunner har det ene prosjektet etter det andre strandet. Skateparken under den tidligere rutebilplata måtte som kjent vike på grunn av Sentrumskvartalet.
Vi støtter Hønefoss Brettklubbs ønske om å innarbeide et varig og komplett skatetilbud i den nye kommuneplanen. Behovet er åpenbart tilstede.
En skole kan være så fin og flott og tilrettelagt som bare det, men det i seg selv er ikke nok.

Nødvendig buss

JEVNAKER-ELEVER kan velge å ta videregående utdanning på en ny og flott skole i Gran kommune. Men et dårlig busstilbud gjør det lite fristende å søke seg til Gran.
NYSKOLEN åpner til høsten, og flere er nå bekymret for at busstilbudet til og fra Jevnaker er for dårlig.
SAKEN har blant annet vært tema i regionrådet for Hadeland, og Jevnaker-ordfører Hilde Brørby Fivelsdal har sendt skriftlig henvendelse til fylkesordfører og sentrale fylkespolitikere. Oppfordringen er at busstilbudet blir bedre.
DET må være en selvfølge at det blir tatt tak i denne saken; at det blir lagt til rette for et fornuftig busstilbud for de videregående elevene i Jevnaker. Med dagens busstilbud kan ventetiden bli på flere timer.
EN skole kan være så fin og flott og tilrettelagt som bare det, men det i seg selv er ikke nok. Elevene må tilbys en tilrettelagt skyssordning, hvis ikke velger de selvfølgelig en annen skole.
NOE er gjort, med tanke på elever på Samsmoen og Furumoen som skal til eksisterende skoler på Hadeland. Tidligere måtte disse gå til rutebilstasjonen i sentrum for å komme seg videre. Nå stopper i alle fall bussen på Bergermoen.
Endelig, skatere!
SKATERNE har endelig fått et eget sted å være ikke så langt fra Hønefoss sentrum. I dag skriver vi om skateramper som er tatt i bruk i Veienmarka.
ALLE helst vil brukerne ha skatepark i byen. Hengsle, Petersøya og Livbanen har vært nevnt som aktuelle steder, men av ulike grunner har det ene prosjektet etter det andre strandet. Skateparken under den tidligere rutebilplata måtte som kjent vike på grunn av Sentrumskvartalet.
Vi støtter Hønefoss Brettklubbs ønske om å innarbeide et varig og komplett skatetilbud i den nye kommuneplanen. Behovet er åpenbart tilstede.
En skole kan være så fin og flott og tilrettelagt som bare det, men det i seg selv er ikke nok.

Forsøpling

At den som forurenser, må ta regningen for oppryddingen, er et godt prinsipp. Det skal svi litt å kaste fra seg søppel, men svært sjelden lar det seg gjøre å finne ut hvem som velger naturen som avfallsplass.
Et tilfelle av forsøpling i Ringkollveien har nå resultert i at regning er sendt til rette vedkommende. Veistyret valgte å reagere på ulovlig søppeltømming i den mye brukte veien, og politiet klarte altså å finne fram til synderen.
Søppel i naturen hører på mange måter denne årstiden til. Rundt avfallsplassene dukker det tidvis opp store lass med alskens mulig skrot. Skuffelsen over en stengt inngangsport til avfallsanlegget ser ut til å være grunn god nok til å forsøple Guds frie natur.
Visst kan vi være misfornøyde med avfallsplassenes åpningstider, men det må aldri bli en unnskyldning for å forsøple naturen. Sørg heller for å følge med på hva som gjelder av åpningstider, og kvitt deg med avfall når portene er åpne.
Boområder rundt sentrum merker forsøplingen i noe mindre skala, men likevel klart og tydelig: Avstanden til sentrum kan måles i den tiden det tar å spise en kebab eller drikke en cola.
Når innpakningen eller flasken er tom, ja så kastes det som måtte være igjen av emballasje i gater og på fortau. Denne formen for forsøpling ser ut til å gjelde alle aldersgrupper, og det betyr visst ikke noe om det faktisk finnes søppelkasser i nærheten.
Nå gjenstår det å se om vedkommende som etterlot seg avfall i Ringkollveien, godtar å betale for seg. I så fall er saken ute av verden. Veistyrets formann, Håkon Velo, skal imidlertid være klar for å anmelde forholdet til politiet formelt, dersom regningen ikke blir gjort opp.
I så fall kan dette bli til skrekk og advarsel for andre som fristes til å sette fra seg sofaen, kjøleskapet eller alt mulig annet i skogholt og på forlatte veier.
Dette dreier seg i bunn og grunn om vanlig folkeskikk.

Ett politidistrikt?

Så er saken kommet på kartet igjen: Nordre og Buskerud politidistrikt kan bli slått sammen. 27 politidistrikter kan bli til 18, når stortingsmeldingen om organisering av politiet skal legges fram til høsten.
Forslaget om en sammenslåing i Buskerud er fremmet flere ganger tidligere, men fornuften har åpenbart seiret gjennom flere omganger. Buskerud er langstrakt og ikke ensartet, slik tidligere politimester Georg Isdahl har argumentert ved flere anledninger:
Sør i fylket preges hverdagen av storbykriminalitet, mens det i nordre del også er utfordringer knyttet til turisme, miljø og fauna.
Spørsmålet er hva dagens politimester, Sissel Hammer, mener om denne saken nå. Som øverste faglig ansvarlig bør hun være tydelig, fremfor å avvente den bebudede stortingsmeldingen. Da kan det nemlig være for sent.
Hun har tidligere tatt til orde for å beholde Nordre Buskerud som egen enhet. Spørsmålet er om hun fortsatt mener det – også etter 22. juli. Enkelte har hevdet at en samlet og stor enhet ville stått sterkere i håndteringen av denne fatale hendelsen.
Politimesteren må nødvendigvis bli lyttet til, og vi forventer at hun taler på vegne av eget distrikt og alle som bor her.
Det er vanskelig å se for seg at en sterk sentralisering vil føre til bedre polititjenester. Politiarbeid er i stor grad arbeid med mennesker. Det er svært sjelden at nærhet og god kjennskap til lokalsamfunn og lokalbefolkning, gir et dårligere utgangspunkt enn fjernstyring.
Kanskje kan det være hensiktsmessig å samle enkelte administrative funksjoner, men også her går det en grense. Politiet har allerede, gjennom flere år, rasjonalisert bort flere lensmannskontorer. Nå kan alt blir fjernstyrt fra Drammen.
Dette handler om trygghet og trivsel. Vi som bor her, ønsker en oppegående og nær polititjeneste som er tilstede for oss.

Viktig samling

Hva skal Hønefoss være i fremtiden? Det store spørsmålet fikk mange og varierte svar under gårsdagens byutviklingsseminar i Bysalen Amfi, der rundt 50 nøkkelpersoner var invitert for å diskutere og la seg inspirere.
To byeksempler ble presentert inngående: Malmø i Sverige og Lillestrøm i Norge, sistnevnte til stadighet omtalt i negative vendinger – vel å merke for noen år siden.
Nå har byen fått et oppsving, og mange ønsker å flytte dit. Presset er stort, og befolkningstallet stigende. Det offentlige i samarbeid med kunnskapsmiljøer har gjort Lillestrøm til en foregangsby når det gjelder moderne byutvikling
Plan- og næringssjef Andreas Bjørnnes i Skedsmo kommune snakket om det viktige samspillet som må til for å lykkes:
Næringsliv, offentlig forvaltning og forskning/undervisning må dra veksel på hverandre og finne felles plattformer. Fordi forskjellige kulturer møter hverandre, kan nettopp dette være svært krevende.
Han la også vekt på hvor viktig det er med langsiktighet. Linjer må legges for mer enn en valgperiode på fire år.
I så henseende var gårsdagens idédugnad en viktig samling i det videre arbeidet med byutvikling og kommuneplan. Reguleringsarbeidet hviler på det offentlige, derfor er det så viktig å skape felles forståelse mellom utviklere, investorer og politikere.
Møteplasser som dette bør det være mange av, og politikere, kommuneadministrasjon og næringslivsledere bør ha stor interesse av å delta. Ved å legge slike møter til kveldstid, lar det seg kanskje gjøre å få med enda flere i fortsettelsen.
Folkemøter bør det også være. Mange sitter med ideer og tanker om hvordan byen og distriktet skal utvikles, noe som kom klart fram under gårsdagens gruppearbeid.

Redaktørens mening

Følges av 57 medlemmer.

Ringerikes Blads redaktør kommenterer aktuelle temaer og saker. Si din mening om dagens leder her. Mer om sonen

Origo Redaktørens mening er en sone på Origo. Les mer
Annonse